“Hva Jesus egentlig mente når han sa dette var at …”

“Wow”, tenker jeg. Enten er Pastor Ann virkelig sikker i sin teologi, eller så skjuler hun sin tvil for å gjøre det lettere for lytterne å få utbytte av prekenen. Jeg tørr ikke å fremstå like sikker som pastor Ann. Jeg er ikke så sikker, og tørr ikke å late som. For et stort ansvar det er å fortelle hva Gud egentlig mente. Eller hva Paulus egentlig mente. Eller Johannes, eller Jakob, eller noen av de andre.

Det er som om vi har gått oss vill i en jungel av muligheter. Det er så ufattelig mange meninger. Så mange tolkninger. Er det  noe i Bibelen vi ikke liker er det helt sikker noen (og ikke helt usannsynlig er denne noen en som har en Ph. D i teologi) som har en (bort)forklaring vi kan adoptere, og er det noe vi virkelig liker, kan vi være sikker på at det finnes en scholar eller to som kan ta denne gleden fra oss.

Jeg finner det til tider fristende å leke “pick and choose” – Å velge ut ulike ytringer fra de teologene som gjør meg mest inspirert – mest lykkelig. Men hva om jeg føler at Bibelen forteller meg noe annet? Hvordan velger jeg? Om disse to ikke passer overens, velger jeg da det jeg liker, eller det jeg finner mest sannsynlig?  På den annen side, hvem er egentlig jeg til å bestemme hva som er mest sannsynlig? Bibelen ble ikke skrevet primært til meg. Den ble skrevet til mennesker som levde i et annet land, mennesker som snakket et annet språk, mennesker som hadde en annen kultur, mennesker som levde for 2000 år siden!

Et par av mine professorer tilhører den gruppen som mener de har skjønt det hele. På én måte er jeg litt misunnelig. Det virker jo noe befriende. Jeg ser for meg det vil gi mot og inspirasjon til å evangelisere når du faktisk vet hva du vil fortelle folk, og du kan føle deg sikker på at det virkelig er sannheten du deler. Men på den annen side sitter jeg igjen med en følelse av oppgitthet etter å ha lyttet til dem. Argumenter som “Ja, jeg ser at det er det det står, men jeg tror ikke det var det han egentlig ville si…” er ikke av den mest overtalende sorten. Heller ikke “ja, det er klart jeg kjenner til den brennende busken, men tror du virkelig en busk kan brenne uten å brenne opp? Det må ha vært en metafor” ( dette argumentet blir noe meningsløst når den samme professoren tror på Jomfru-fødsel og oppstandelsen).

Jeg tror at vi altfor ofte mishandler enkelt tekster i Bibelen i våre forsøk på å få dem til å passe inn i et alt-omfattende system, eller i våre forsøk på å få dem til å støtte bestemte doktriner. Vi ignorerer deres mest opplagte mening fordi denne meningen ikke passer inn i systemet. Det er tiltrekkende med et slikt system. Særlig om dette systemet passer godt til ens kirkes doktriner, og du kan dele det med dine brødre og søstre, så du slipper å føle deg alene. Men selv om noe er tiltrekkende og komfortabelt betyr det ikke at det er riktig.

Jeg tror absolutt at det er meningsfylt å forsøke å forstå hva Bibelen lærer oss,  men jeg tror det er naivt å ta det som en selvfølge at vi har lykkes i å finne alle svarene. Og jeg tror at frykten for å måtte gi opp tradisjoner og doktriner, frykten for å måtte gi opp gamle svar for så å innse hvor mye vi ikke forstår, er en frykt som hindrer for  vekst og ny innsikt.

Kjenner du stol-leken? Du vet, den vi har lekt i bursdags-selskaper fra vi var 4 år gamle. Hvor der er x antall stoler og x +1 antall mennesker som går rundt stolene i spenning, og håper på å få et sete når musikken stopper.  Enkelt. Spennende når man er 5. Kjedelig når man er eldre. Eller, det trodde jeg i hvertfall.

I kveld feiret vi Igors 18 års dag. Her fikk jeg lære en ny versjon. Først av alt, “The musical chair” er en danse-lek. Stol-leken ble sååå mye artigere når de x + 1 antall deltakerene danset sin vei rundt stolene. Men foruten om den underholdene dansingen ble jeg introdusert for et annet konsept: personen som ikke har en stol når musikken stopper må gjennomgå en “straff” bestemt av publikum og de andre deltakerene. Det er lenge siden jeg har ledd så mye. Jeg fikk blant annet se Joachim synge Barbie Girl, Jonas danse Limbo, og Christian sniffe 15 sko.

Jeg føler det litt på samme måte som da jeg  hørte “Kom igjen, ketchup – vitsen” for første gang på engelsk. Vitsen vi i Norge har ledd av i generasjoner uten egentlig helt å forstå betydningen. Det er som om vi adopterer halve leker og spøker, og lar alt det morsomme ved dem bli igjen der hvor de kommer fra…

Kroppen vil ikke falle til ro. Hjertet banker, og hodet er et eneste rot; fylt av greske verb og andre byrder.  Det blir få timer med søvn. Neste morgen er det timer igjen.  Jeg føler meg lei, og trøtt, og sliten. Jeg ønsker desperat trøst og oppmerksomhet, men å ignorere kjæresten i håp om at han skal se at det er noe galt viser seg å ikke være den beste taktikken. Han synes jeg er borderline og barnslig, og jeg kan se han har et poeng. Jeg blir dog likevel fornærmet. Jeg velger å tro at jeg ikke er den eneste som blir noe borderline og barnslig etter en søvnløs natt.

What a crappy day.

One of the pastors at Newbold mentioned this study in church today. After having learned about how scientists do studies and how hard it is for a scientist to publish his or her paper in a journal,  I’ve  come to trust  studies that are published in scientific, academic journals (this one is from the British Medical Journal). Also, I’m a huge fan of lists, so I just have to blog this one

The biggest factor that determines how well you age is not your genes but how well you live. Not convinced? A new study published in the British Medical Journal of 20,000 British folks shows that you can cut your risk of having a stroke in half by doing the following four things: being active for 30 minutes a day, eating five daily servings of fruit and vegetables, and avoiding cigarettes and excess alcohol.

I am just gonna give you the short list here, and then, if you want to know more (like, the reasons behind the different advices) you can read the full article here.  I recommend it. And please do notice number 8

10 health habits that will help you live to 100:

1. Don’t retire.

2. Floss every day.

3. Move around.

4. Eat a fiber-rich cereal for breakfast

5. Get at least six hours of shut-eye.

6. Consume whole foods, not supplements.

7. Be less neurotic

8. Live like a Seventh Day Adventist

9. Be a creature of habit

10. Stay connected

Hva har Gud og Dr House til felles?
De får meg begge til å ville unngå å spise svinekjøtt.

Bibelinteresserte mennesker har i lange tider diskutert hva som kan være grunnen til at Israelittene fikk loven om rene og urene dyr som man finner i Tredje Mosebok kapittel 11, og Femte Mosebok kapittel 14. Bibelen forteller at Gud gav dem loven for at de skulle være et hellig folk, men hva innebærer det? Hva betyr det å være hellig?

Flere ulike forklaringer er foreslått. Jeg skal ikke gå inn i alle de ulike forslagene og argumentene for og imot nå,  det ville blitt en meget, meget lang post. Men jeg vil kort komme med to ulike forslag, for å vise noe av hvilke altarnativer som finnes der ute, og så vil jeg skrive noe lengre om et tredje forslag, som er den tradisjonelle adventist-forklaringen.

Et forslag er at de urene dyrene var de som hedningene brukte til å ofre til sine guder, og at forbudet til Israelittene mot å spise og røre ved disse holdt dem borte fra hedningenes avgudsdyrkelses-ritualer.

En annen forklaring er at skillet mellom rene og urene dyr er helt tilfeldig, og at å følge loven er en test i ren lydighet.

En tredje forklaring er at skillet mellom rene og urene dyr er et skille mellom hva som er trygt å spise, og hva man bør unngå å spise av helsemessige årsaker. Denne helse-forklaringen på hvorfor Israelittene fikk loven er det mange adventister som har funnet som den beste forklaringen, og dette er årsaken til at mange adventister unngår å spise det som bibelen kaller for urent kjøtt i dag (det kan dog tenkes at det  finnes adventister, eller andre bibel-troende,  som lar være med å spise svin og annet urent kjøtt fordi de tror det er Guds lydighetstest til dem å gi dem meningsløse lover og se om de fremdeles følger ham – men de om det).

I R.K Harrisons kommentar på tredje mosebok (Harrison er forøvrig ikke adventist så vidt jeg vet) fant jeg noe som minnet meg om det som skjedde med den unge kvinnelige barneskole-læreren i første episode av House:

As a possible source of food, however, it was the pig that presented the greatest threat to health. It is now known that the pig is the intermediate host for several parasitic organisms, some of which can result in tapeworm infestation. One of these worms, the Taenia solium, grows to about 2,5 m in length, and is found in poorly cooked pork containing the organism Cysticercus cellulosae. An unwelcome complication of this condition occurs when nodules form in the brain to produce attacks that resemble epilepsy.

Ønsker du en demonstrasjon er som sagt Dr House, the pilot,  et godt eksempel. Harrison fortsetter:

Another infecting agent, the Trichinella spirilis, is a small organism occurring in raw or poorly cooked pork or sausages. The disease which results from this agent is trichinosis, and is marked initially by fever, gastro- intestinal disturbance and general malaise. In a developed state there occur oedema of the face and lower limbs, changes in the white blood cell count, an urticarial rash, and pain in various muscles. If the affliction progresses to the encapsuled stage, small knotlike swellings form in the muscles to cause a good deal of discomfort. Yet another disease that is the result of eating improperly prepared pork or pork products has been discovered in recent years. Called toxoplasmosis, it resembles pneumonia and is the result of infection by a vigorous organism that is found in a cyst-like form and is resistant to freezing, the action of gastric juices, or the normal range of cooking temperatures.

Apart from the possibility of contracting food poisoning from eating pork, it is not uncommon for certain persons to have an allergic reaction after ingesting pork or its byproducts. To imagine that modern cooking methods have eliminated the risk of such infections entirely is to be misguided. The fact is that there is no ’safe’ temperature at which pork can be cooked to ensure that parasitic organisms are killed, and even if prolonged cooking is undertaken, it generally renders the meat tough and tasteless.

På flyplassen kom jeg over den første sesongen av Private Practice til kr 199. En grei pris å betale for flere timers avslappende, useriøs, uforpliktende  underholdning kom jeg frem til ( Ja, jeg er klar over at Private Practice ikke er en ekstremt bra serie -den er urealistisk, overdrevet, jentete, klissete og klisjè-aktig – men jeg liker den likevel jeg ).  Det ville på ingen måte ruinert meg å kjøpe den, men så kom jeg til å tenke på noe Sandra sa i sommer (i forbindelse med at hun ønsket seg en kjøkken-maskin, tror jeg). Hun syntes det var så trist at vi bare kunne gå å handle det vi ønsket oss. At vi aldri hadde tid til å virkelig ønske oss noe lengre. Om vi vil ha noe (innenfor rimelighetens grenser vel og merke)  går vi  for å kjøpe det. Og jeg syntes hun hadde et gyldig poeng.  Så jeg lot Private Practice sesong 1 stå igjen i butikken, og skriver den herved opp på ønskelisten i stedet

1. En stooooor katte-pus
2. Første sesong av Private Practice
3. Ull-Votter. Mmm, det er godt og varmt det!
4. En mørke-blå, mørke-brun, mørke-grønn eller en annen Serina-farga ull-genser. Om noen vil strikke sender jeg gjerne penger til garn
5. En sånn her <3
6. Enda en ull-genser! (Jeg fryser så fælt jeg!)
7. Bli-ny-dag hos personlig stylist eller annen form for shoppe-hjelp Jeg har så lyst på noen nye klær, men det er så vanskelig å finne noe jeg liker når jeg er ute for å handle! Eller, ofte finner jeg noe, men så er jeg rett og slett for spinkel til å passe de  klærne som jeg har lyst på, så et altarnativ kan være å gi meg…
8. en treningsstrikk så jeg kan trene meg litt større i armer og skuldre, og følgelig passe de klærne jeg vil ha    (fåes kjøpt på bl.a obs og internett)
9. bareMinerals face color 36077 warmt (i.d sminke – rouge kind of). Men I.d sminke er ganske så dyrt i Norge, så denne er det  nok best å bestille fra USA, om det er mulig via nettet.  Jeg har ikke lykkes i å finne i.d-sminke i England.
10. Undertøy er jo også ganske koselig å få, men jeg tror jeg vil unngå å blogge min (altfor) lille bh-størrelse. Så det får bli for dere som allerede kjenner den ;p
11. Første sesong av House
12. Fotbad
13. Fot- Badesalt
14. Belter,  i fargene hvit, off-white, beige og brun

Men nå er det tid for å gå i seng kjenner jeg. Så skal jeg drømme om en herlig blanding av julenisser, ønskelister, løver, ull-gensere og treningsstrikker. Det blir kanskje noen oppdateringer på ønskelisten siden om jeg kommer i tanke om noe mer

I found this picture at my dad’s place. Made me smile. It’s me and my sister, Sandra, before a carnival. My mum did a pretty good job dressing us up

Pappa introduserte meg for Christian, og nå står han øverst på ønskelisten.

Jeg ble fortalt at de solgte slike på Harrods for noen år tilbake, så neste gang jeg tar forbi skal jeg høre om de fremdeles har noen igjen på lager

Jeg leste en interessant artikkel av arbeidspsykolog Anton Eg Andersen på religion.dk. Han beskriver hvordan folk blir stresset fordi arbeidet er deres identitet. Jeg  kjenner så godt igjen hva han beskriver, med tanke på hvordan jeg har det med studiene. Her kommer et utdrag:

“Et vigtigt forhold, jeg gerne vil pege på, er sammenhængen mellem arbejde og identitet. I vores samfund er der en så stor tilbøjelighed til at sammenkoble arbejde og identitet, at man ofte sætter lighedstegn mellem de to, så din identitet ender med at blive det, du er og det, du præsterer i dit arbejde.

Denne sammenkobling af arbejde og identitet er meget sårbar, og den er ikke spor kristen, når man ser på menneskelivet i evangeliets lys. Her handler det for den enkelte om at være den, du er som et Guds barn, og ikke om at præstere en hel masse og først være noget, når man har leveret præstationerne.”

Du kan lese hele artikkelen her.