http://www.raabjerg.eu/2009/11/12/swine-on-the-menu

<3 I love you Lars. The crappy day is over now. Sleep tight

Som nevnt i posten fant jeg artikkelen i et nummer av vakttårnet (magasinet til Jehovas Vitner). Men jeg kan dessverre ikke huske nummer på bladet, og jeg har ikke bladet her.

Men, som jeg også nevnte i posten var det ikke akkurat innholdet i artikkelen som gjorde den store forskjellen. Det høres kanskje rart ut, men jeg husker ikke en gang presist hva det var den sa.

Men det at det lå en artikkel om akkurat de versene som plaget meg sånn på kjøkkenbordet og ventet på meg, kort tid etter at jeg hadde bedt om det, det var en veldig spesiell opplevelse, og jeg følte det var et svar i seg selv. Et svar om at Gud ikke har gitt meg opp.

Men jeg skal være ærlig med deg. Jeg liker fortsatt ikke skriftstedet. Og der er også andre skriftsteder som virkelig får meg til å føle meg motløs. Men så ser jeg på bibel-historien, på trosheltene i historien. Og jeg ser at de ikke var perfekte de heller. Se f.eks denne posten. Og dette er bare noen av de mange eksemplene som viser hvordan Gud bruker mislykkede mennesker, og hvordan Han gir dem nye sjangser. Jesus lærte jo sine disipler at de skulle tilgi 7 ganger 70 for den samme synden, og det ville da være rart om ikke Han gjør det samme selv

Og som Paulus sier i Romerne kapittel 7.14-25:

“Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er et menneske av kjøtt og blod, solgt som slave til synden. For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså tjener jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.”

Kan det være slik at kristne er de som erkjenner at Guds lov er god? De som erkjenner at Gud har gitt oss en lov basert på kjærlighet? Men selv om, de erkjenner at loven er god, så følges ikke alltid denne loven, fordi kristne lever i en syndfull verden, og de har selv en syndfull natur?

Jeg velger å håpe på at jeg en dag skal forvandles, og få en ny natur og syndfri kropp, slik Paulus beskriver i 1.korinterne kapittel 15. Det er et av mine yndlingskapittel.

Om du har tilgang til ulike bibel-kommentarer kan du kanskje få en god del hjelp der? Jeg bor faktisk for øyeblikket 50 meter fra et bibliotek med så mange teologiske bøker og bibelkommentarer en overhodet kan drømme om, men jeg har enda ikke fått slått opp disse “skumle” skriftstedene. Jeg er ikke helt sikker på om det er på grunn av frykt for at jeg ikke skal få den hjelpen jeg håper på, eller om det bare er et resultat av mangel på tid, men jeg må se om jeg ikke kan få gjort det snart

Ønsker deg alt det beste Jon!

God bless=)