I, ROBOT

Da jeg fredag kveld så “I, Robot” for tredje gang la jeg merke til ting jeg ikke hadde lagt merke til før. Kanskje var det fordi kommentarene til Will Smith ikke er like morsomme når du har hørt de to ganger før. Eller kanskje fordi det er litt vanskelig å leve seg inn i en handling som finner sted en gang i fremtiden. Eller kanskje fordi jeg tidligere på kvelden hadde lest om den kalde krigen, Sovejetunionen og kommunismen, og innerst inne hadde dårlig samvittighet fordi jeg var så dårlig forberedt til mandagens historieprøve.. Anyway.

Robotene i filmen er fornuftige. De vil skape en idealitsik verden. Men for at det skal skje må noen ofres. Enkeltindividet betyr ikke mer enn fellesskapets gode. “Min fornuft er udiskutabel” gjentar roboten som styrer det hele.
Det fikk meg til å tenke på kommunismen. En blodig revolusjon for fellesskapets beste. Kommunismen er jo i bunn og grunn en veldig fin tanke, det er bare veldig vanskelig å få det til i praksis, om en da ikke utsletter alle som ikke er i stand til å leve slik kommunismen krever.

Når robotene i filmen går i gang med revolusjonen, når de følger sin egen udiskutable fornuft, lyser det et rødt lys fra dem alle. Et rødt lys!  Etter å ha lest om den røde armé er det ikke vanskelig å forestille seg hvilke forbindelser jeg trakk..

Men det kuleste var kanskje at senteret som utviklet robotene het USR. (USSR, Unionen av sovjetiske sosialistrepublikker).

Bare en tanke..

Bedre enn forventet

“Dette er ikke min type humor,” tenkte jeg i det mine venner satt seg ned for å se “Borat”. Men vi lever i et demokrati, så flertallet fikk bestemme
Men den var bra. Den var annerledes, ironisk og kulturell..  Og jeg lo! Verdt å se!

Thomas Hylland Eriksen og historien om Origamijenta

Jeg har takket være min kunnskapsrike samfunnskunnskapslærer fått øynene opp for soisialantropolog Thomas Hylland Eriksen. Hun nevner han stadig i nye sammenhenger, og da jeg trengte vitenskapelig støtte for påstandene mine i mitt prosjekt om sammenhengen mellom et økende antall skilsmisser og en verdiforvitring i samfunnet, henviste hun til ham igjen. Spørsmål om verdier og etikk finner jeg alltid like spennende, og jeg bestemte meg for å finne ut hva Eriksen hadde å si om dette.
Jeg kom egentlig aldri så langt at jeg fant ut dette ;p Men denne uken var jeg en tur innom platekompaniet (Jeg bare elsker den butikken! :)), og der fikk jeg øye på en film med tittelen; “Thomas Hylland Eriksen og historien om Origamijenta”. Jeg måtte jo bare ha den!

Det er en film utenom det vanlige, med innslag av kloke ord fra sosialantropologen. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om filmen. Jeg vet ikke riktig om jeg skjønte helt hva som var hele poenget med origamijenta ;p haha. Men filmen sier noe om hva som styrer samfunnet i dag. Hvordan vi lar oss styre av markedskreftene, og kanskje noe om at vi er blitt så individualistiske at vi har vanskeligheter med å leve sammen i grupper og ta ansvar (mulig jeg har tolket mye ut fra egne overbevisninger ;p). Noe som var artig med dvd-en var at det fulgte med en hel del ekstramateriale. Bl.a. 5 hm.. annerledes kortfilmer. Hm.. jeg tror egentlig jeg likte den jeg Og den varer bare 50 min, så det er ikke et særlig tidkrevende prosjekt å se den. Kanskje litt mer tidkrevende å tolke den ;P