10 health habits that will help you live to 100

One of the pastors at Newbold mentioned this study in church today. After having learned about how scientists do studies and how hard it is for a scientist to publish his or her paper in a journal,  I’ve  come to trust  studies that are published in scientific, academic journals (this one is from the British Medical Journal). Also, I’m a huge fan of lists, so I just have to blog this one

The biggest factor that determines how well you age is not your genes but how well you live. Not convinced? A new study published in the British Medical Journal of 20,000 British folks shows that you can cut your risk of having a stroke in half by doing the following four things: being active for 30 minutes a day, eating five daily servings of fruit and vegetables, and avoiding cigarettes and excess alcohol.

I am just gonna give you the short list here, and then, if you want to know more (like, the reasons behind the different advices) you can read the full article here.  I recommend it. And please do notice number 8

10 health habits that will help you live to 100:

1. Don’t retire.

2. Floss every day.

3. Move around.

4. Eat a fiber-rich cereal for breakfast

5. Get at least six hours of shut-eye.

6. Consume whole foods, not supplements.

7. Be less neurotic

8. Live like a Seventh Day Adventist

9. Be a creature of habit

10. Stay connected

Dr House, Gud og svinekjøtt

Hva har Gud og Dr House til felles?
De får meg begge til å ville unngå å spise svinekjøtt.

Bibelinteresserte mennesker har i lange tider diskutert hva som kan være grunnen til at Israelittene fikk loven om rene og urene dyr som man finner i Tredje Mosebok kapittel 11, og Femte Mosebok kapittel 14. Bibelen forteller at Gud gav dem loven for at de skulle være et hellig folk, men hva innebærer det? Hva betyr det å være hellig?

Flere ulike forklaringer er foreslått. Jeg skal ikke gå inn i alle de ulike forslagene og argumentene for og imot nå,  det ville blitt en meget, meget lang post. Men jeg vil kort komme med to ulike forslag, for å vise noe av hvilke altarnativer som finnes der ute, og så vil jeg skrive noe lengre om et tredje forslag, som er den tradisjonelle adventist-forklaringen.

Et forslag er at de urene dyrene var de som hedningene brukte til å ofre til sine guder, og at forbudet til Israelittene mot å spise og røre ved disse holdt dem borte fra hedningenes avgudsdyrkelses-ritualer.

En annen forklaring er at skillet mellom rene og urene dyr er helt tilfeldig, og at å følge loven er en test i ren lydighet.

En tredje forklaring er at skillet mellom rene og urene dyr er et skille mellom hva som er trygt å spise, og hva man bør unngå å spise av helsemessige årsaker. Denne helse-forklaringen på hvorfor Israelittene fikk loven er det mange adventister som har funnet som den beste forklaringen, og dette er årsaken til at mange adventister unngår å spise det som bibelen kaller for urent kjøtt i dag (det kan dog tenkes at det  finnes adventister, eller andre bibel-troende,  som lar være med å spise svin og annet urent kjøtt fordi de tror det er Guds lydighetstest til dem å gi dem meningsløse lover og se om de fremdeles følger ham – men de om det).

I R.K Harrisons kommentar på tredje mosebok (Harrison er forøvrig ikke adventist så vidt jeg vet) fant jeg noe som minnet meg om det som skjedde med den unge kvinnelige barneskole-læreren i første episode av House:

As a possible source of food, however, it was the pig that presented the greatest threat to health. It is now known that the pig is the intermediate host for several parasitic organisms, some of which can result in tapeworm infestation. One of these worms, the Taenia solium, grows to about 2,5 m in length, and is found in poorly cooked pork containing the organism Cysticercus cellulosae. An unwelcome complication of this condition occurs when nodules form in the brain to produce attacks that resemble epilepsy.

Ønsker du en demonstrasjon er som sagt Dr House, the pilot,  et godt eksempel. Harrison fortsetter:

Another infecting agent, the Trichinella spirilis, is a small organism occurring in raw or poorly cooked pork or sausages. The disease which results from this agent is trichinosis, and is marked initially by fever, gastro- intestinal disturbance and general malaise. In a developed state there occur oedema of the face and lower limbs, changes in the white blood cell count, an urticarial rash, and pain in various muscles. If the affliction progresses to the encapsuled stage, small knotlike swellings form in the muscles to cause a good deal of discomfort. Yet another disease that is the result of eating improperly prepared pork or pork products has been discovered in recent years. Called toxoplasmosis, it resembles pneumonia and is the result of infection by a vigorous organism that is found in a cyst-like form and is resistant to freezing, the action of gastric juices, or the normal range of cooking temperatures.

Apart from the possibility of contracting food poisoning from eating pork, it is not uncommon for certain persons to have an allergic reaction after ingesting pork or its byproducts. To imagine that modern cooking methods have eliminated the risk of such infections entirely is to be misguided. The fact is that there is no ’safe’ temperature at which pork can be cooked to ensure that parasitic organisms are killed, and even if prolonged cooking is undertaken, it generally renders the meat tough and tasteless.

Arbeid og Identitet

Jeg leste en interessant artikkel av arbeidspsykolog Anton Eg Andersen på religion.dk. Han beskriver hvordan folk blir stresset fordi arbeidet er deres identitet. Jeg  kjenner så godt igjen hva han beskriver, med tanke på hvordan jeg har det med studiene. Her kommer et utdrag:

“Et vigtigt forhold, jeg gerne vil pege på, er sammenhængen mellem arbejde og identitet. I vores samfund er der en så stor tilbøjelighed til at sammenkoble arbejde og identitet, at man ofte sætter lighedstegn mellem de to, så din identitet ender med at blive det, du er og det, du præsterer i dit arbejde.

Denne sammenkobling af arbejde og identitet er meget sårbar, og den er ikke spor kristen, når man ser på menneskelivet i evangeliets lys. Her handler det for den enkelte om at være den, du er som et Guds barn, og ikke om at præstere en hel masse og først være noget, når man har leveret præstationerne.”

Du kan lese hele artikkelen her.

Woman – The link between man and animal.

In one of my classes we were touching on the issue of ordination of women (in order to work as a pastor you need to be ordained). In several (conservative) christian circles women is seen as inferior to men, and the role of the pastor is perceived as a role that should be taken by men only.

My teacher (who is writing his PhD on this topic) shared some of his thoughts and conclusions with us. One of his main points was that how we perceive the role of men and women is strongly determined by the culture we live in, and the philosophy that is dominating in that specific culture. Christians may use “theological arguments” without realizing that these arguments do not have their origin in scripture but in for instance Greek philosophy.

Without attempting to go into the whole debate of whether women should be ordained or not,  I’d like to share some of what I’ve learned with you (this is from my teacher’s newly written paper. I hope he doesn’t mind). I found the 19th century definition of woman quite interesting (and amusing, if I may use that word…).

“In Greek times it was Aristotle who held that females were ‘misbegotten‘ males ‘weaker and colder in nature and we must look upon the female character as being a sort of natural deficiency‘. In the time of scholasticism, the Christian middle Ages didn’t free themselves from this kind of perception.”

Then he continues to write about how Aristotle’s idea came to dominate future theological thinking. And then he writes (and notice this definition!): “Thus, it is again not surprising that further in the 19th century we find in Godey’s Lady’s Book, a magazine for females in America, the following definition of a woman: the connecting link between man and the inferior animals, posessing a central rank between the mysterious instinct of the later and the unattainable energies of the former” (this definition was from Godeys Lady’s Book, 1840.).

There are also other definitions from this time, like: “Man is an intellectual, speculative and productive being, while woman is an emotional, instinctive and receptive being.“

…

I guess parts of these ideas concerning men and women are still alive today. Men are perceived as being the rational and strong ones, while women are perceived as being the emotional and “needy”.  Isn’t that how the stereotypes of the genders often are presented?

So, what should the conclusion be? That Aristotle was correct? Or are we strongly influenced by false ideas from way back that just don’t seem to go away?

Only Moments to Live

Oh, I’ve had my moments, and if I had to do it over again, I’d have more of them. In fact, I’d try to have nothing else. Just moments, one after another, instead of living so many years ahead of each day.
-Nadine Stair, 85 years old.

Our own way

“When we try to find our own way in the world, instead of seeking out God’s way, we reach out for what we think will be more than God wants us to have – and we end up with far less: with broken friendships, marriages and families; with corrupt governments and legal institutions; with starvation in many parts of the world and a plague of obesity elsewhere; with the oppression of the weak by the strong, of one race or one gender by another. In rejecting God’s word and embracing the serpent, we reach for a bigger slice of life and find out that it tastes like death. And sadly, we have come to see all of this as normal.”

Graig Barthlomew and Michael Goheen: The Drama of Scripture.

Man putter inn det man vil ha ut II

Del I: Innledning

Del II: Medias påvirkning: Pornografi og seksuell vold

(Studier, forskningsresultater, flere eksempler og illustrasjoner er hentet fra “Exploring Social Psychology” av psykologi-professor David G. Myers, femte utgave,  publisert av McGraw-Hill Companies.)

Mellom 1960 og tidlig på 1990-tallet skjedde det en femdobling i arrestasjoner av voldelige unge. Denne dramatiske økningen i voldelig ungdoms-kriminalitet vekket forsker-trangen hos flere psykologer. Hvilke krefter forårsaket denne forandringen? Hva var det som fikk voldeligheten til å øke så dramatisk?

Alkohol bidrar til aggresjon, men alkoholforbruket hadde ikke hatt noen dramatisk endring siden 1960. Andre biologiske faktorer (testosteron, gener, nevrotransmittorer) påvirker også aggresjon, men disse hadde heller ikke gjennomgått noen stor forandring. Kunne den økte volden skyldes medias økte fokus på, og bilder av, ukontrollert seksualitet og vold?

Dette spørsmålet oppstod fordi den økte hyppigheten av kriminell vold, inkludert seksuell tvang, økte samtidig med tilgjengeligheten av vold og seksuelt materiale i media. Denne økningen av vold og seksuelt materiale i media startet under den “seksuelle revolusjonen” på 1960-tallet. Er den historiske korrelasjonen en tilfeldighet? For å finne svar på dette har forskere utforsket de sosiale konsekvensene av pornografi, og effekten av vold i filmer og på tv.

Pornobransjen – en multi-million dollar industri

Pornobransjen er en multi-million dollar industri i USA (Tenk på hvor mange millioner av fattige barn som kunne fått mat og skolegang for denne summen!!). Pornografi har i USA blitt en større business enn profesjonell fotball, basketball og baseball kombinert (national research council, 2002, Rich, 2001; schlosser, 2003).

Utsettelse for pornografi har flere effekter

Gjentatt utsettelse for fiksjonell erotikk har flere effekter. Det kan redusere tiltrekningen for ens egen, mindre spennende, virkelige partner (kenrick og andre, 1989). Det kan også øke ens akssept for utenomekteskapelig sex og for kvinners seksuelle underkastelse til menn (zillmann, 1989). Kjønnsrollemønstrene i filmer påvirker seerenes oppfattelse av menn og kvinner, og i flere porno-filmer er det  mannen som er den dominerende og som får det slik han vil. Kvinnen blir ofte presset til sex og må underkaste seg mannen. I flere filmer blir kvinnen fremstilt som et objekt hvis eneste oppgave er å tilfredsstille andre. Etter å gjentatte ganger ha sett mannen og kvinnen i slike roller vil dette påvirke seerens syn på hva som er normalt.   Pornografi fremmer troen på at sex er noe upersonlig, og det reduserer menns sympati for kvinner, samtidig som det øker deres aggresjon rettet mot dem.

Voldtektsmyten

Soisial-psykologisk forskning på pornografi har fokusert mest på avbildinger av seksuell vold. En typisk voldelig seksuell scene består av en mann som tvinger en kvinne til å ha sex med ham. Hun motstår først, og forsøker å bruke alle sine krefter på å slåss mot mannen. Men gradvis blir hun selv seksuelt opphisset, og all hennes motstand smelter bort. Dette er hva som blir kalt “voldtekts-myten”: myten om at noen kvinner ville like seksuelle overgrep.

Sosialpsykologisk forskning viser at å se på slike fiksjonelle seksuelt voldelige scener ødelegger ens oppfattelse av hvordan kvinner responderer til seksuell tvang, og det reduserer menns sympati, og øker menns aggresjon mot kvinner. Det er klart at det er lett å  miste sympatien for seksuelt misbrukte kvinner om man tror at de egentlig liker den behandlingen de får.

Jo mer man ser, jo mer tolererer man…

Neil Malamuth og James Check (1981) viste enten to ikke-seksuelle filmer, eller to filmer som viste en mann som seksuelt overfalt en kvinne til mannlige universitetsstudenter. En uke senere ble disse mennene undersøkt på ny, og det viste seg at de som hadde sett filmene med mild seksuell vold hadde lettere for å akseptere vold mot kvinner. Andre studier bekrefter at utsettelse for pornografi øker akssepten for voldtektsmyten. For eksempel: Etter å ha brukt tre kvelder på å se på seksuelt voldelige filmer så ble mennene i eksperimentet mindre plaget av volden. Sammenlignet med andre som ikke hadde sett disse filmene så uttrykte de tre dager senere mindre sympati for kvinner som ble misbrukt i hjemmet, og de så på kvinnenes skader som mindre alvorlige.  Forskerene Edward Donnerstein, Daniel Linz og Steven Penroduttalte: “Hvilken bedre måte finnes det for en ond karakter for å få mennesker til å reagere rolig på torturen og mutilasjonen av kvinner, enn å vise en gradvis eskalerende serie av slike filmer?”

Sammenheng mellom tilgjengelighet av pornografi og seksuelle forbrytelser?

Korrelasjonsstudier (en korrelasjon er en sammenheng – korrelasjonsstudier avgjør om det er en sammenheng mellom to faktorer) viser at det er en korrelasjon mellom tilgjengeligheten av pornografi og antall voldtekter. John Court (1985) la merke til at rundt om i verden, da pornografi ble mer tilgjengelig i løpet av 1960-årene og 1970-årene, så økte antallet rapporterte voldtekter kraftig – bortsett fra i land og områder hvor pornografi var kontrollert. På Hawaii så ble antallet rapporterte voldtekter nidoblet mellom 1960 og 1974. Da restriksjoner ble midlertidlig innført så sank antallet. Da restriksjonene senere ble mindre strenge, så steg antallet igjen (Det må nevnes at det finnes noen land som går i mot denne trenden. For eksempel så er voldelig pornografi tilgjengelig i Japan, men her er voldtektshyppigheten lav, noe som minner oss om at andre faktorer også er viktige).

I en annen korrelasjonsstudie så oppdaget Larry Baron og Murray Straus (1984) at salget av seksuelle magasiner (som “Hustler” og “Playboy”) i de 50 amerikanske statene korrelerte med antallet voldtekter i hver stat, og denne korrelasjonen var like tydelig etter at man hadde kontrollert for andre faktorer, som prosentandelen av unge menn i hver stat. Alaska var nummer 1 i salg av sex-magasiner, og nummer 1 i voldtekter. Nevada fulgte som nummer to i begge mål.

Det er vanlig at mennesker som er dømt for seksuelle forbrytelser forteller om bruk av pornografi. William Marshall (1989) rapporterte at voldtektsmenn fra Ontario i Canada og barne overgripere brukte pornografi i mye større grad enn menn som ikke var overgripere. Studier av serie-mordere (foretatt av FBI) og av mennesker som har misbrukt barn seksuelt (foretatt av Los Angeles Police Department) rapporterte også om mye eksponering for  pornografi (Bennett, 1991; Ressler og andre, 1988).

Normale, oppegående, sunne mennesker kan da ikke bli påvirket?

En kan argumentere med at en ikke kan trekke noen konklusjoner basert på korrelasjonsstudier. Kanskje er det slik, vil noen si, at noen mennesker er født med et eller annet avvik i hjernen, og disse menneskene er i stand til å voldta, til å drepe, og til å misbruke barn. Det er disse syke menneskene – disse menneskene som var syke “helt fra begynnelsen av”- som gjør alt dette. Og de har ikke blitt påvirket og ødelagt av den store mengden vold og pornografi de har blitt utsatt for, men de utsetter seg for dette fordi de er unormale og tiltrukket av dette i utgangspunktet. Men selv om slike argumenter kan sette spørsmålstegn ved konklusjoner basert på korrelasjonsstudier, så er lite verdt når det kommer til kontrollerte laboratorie-eksperiment, hvor tilfeldig valgte menn er deltakere. Disse mennene er som regel oppegående universitets-studenter.  Konklusjonen fra de 21 ledende forskerene som har drevet med kontrollerte eksperiment på området var klar og uten rom for tvil: “Utsettelse for voldelig pornografi øker straffende atferd mot kvinner” (koop, 1987).

En av disse forskerene, Edward Donnerstein (1980) viste 120 mannlige universitetsstudenter en nøytral, en erotisk eller en aggressiv erotisk film. Så skulle mennene delta i et nytt eksperiment, trodde de ( det “nye” eksperimentet var egentlig bare del 2 av det første. Dette var den avgjørende delen som skulle gi konklusjonene). I dette “andre” eksperimentet skulle de lære menn eller kvinner noen meningsløse stavelser ved å velge hvor mye sjokk de ville gi for feil svar. Mennene som hadde sett den erotisk voldelige filmen gav mye sterkere sjokk, spesielt når de ble sinte og når offeret var en kvinne.

Friheten til ødeleggelse

På samme måte som tyskerene stille tolererte de degraderende anti-jødiske bildene som gav liv til holocaust, så tolererer de fleste mennesker i dag medias bilder av kvinner som blir trakassert, misbrukt og voldtatt. Det er, som nevnt ovenfor, vitenskapelig dokumentert at disse bildene i media ødelegger for mange, mange mennesker. Ikke bare de som begår forbrytelser og de som er offer for disse (som om ikke det er mange nok!), men også de som blir sitt eget offer – de mange som i sitt stille sinn strever med unaturlige lyster og en tilsynelatende uovervinnelig avhengighet av bildene media har å tilby.

Men likevel, på tross av enkeltindividene, familiene og samfunnet som påtar seg seg store skader, så blir vi skremt av ord som “sensur”, “restriksjoner” og “forbud”. Vi kjemper for individets rett til å velge selv, og om dette valget innebærer en demoralisering og ødeleggelse av en selv og andre, så er det likevel få som vil sette en stopper for det. Mennesker vil ikke miste friheten. Men hvor mye glede vil denne friheten gi om vi bruker den som en unnskyldning for ødeleggelse?

Perlekjedet

”Jeg har et kjede med ekte perler og hver en perle er spesiell. De er forskjellige av form og farve, men passer sammen alikevell. Hver venn jeg har, er en sjelden gave -den ene er aldri den andre lik. Og defor blir det et perlekjede, en vennekrets som er helt unik…”

Så godt det er å være sammen. Så godt det er å kunne se gjennom andres øyne. Lytte til andres tanker. Dele sine egne.  Se seg selv utenfra. Se de andre innenfra.

Så godt det er å være en perle på denne snoren. En ekte, vakker og spesiell perle, som sammen med alle de andre perlene utgjør noe helt unikt.

Så godt det er å være annerledes – sammen.

Håp i Håpløsheten

Helgen 5. til 6. Juni var det års-møte for Adventkirkens vest-norske distrikt. Samlingen fant sted på Kopervik Folkehøgskole. Taleren for helgen var Lasse Bech, som kom reisende fra det lille, flate, landet i sør, for å dele sine tanker med oss. Temaet for helgen var Håp.

To bibeltekster han fant frem da han talte om “Håp i Håpløsheten” fant jeg spesielt inspirerende og oppmuntrende, og jeg vil gjerne dele dem med deg.

Noen ganger kan alt virkelig se mørkt ut. Det kan se ut som om “alt er over”. Som om det ikke finnes noe håp. Men så lenge Herren vår Gud lever finnes det ALLTID håp. Amen!

Emmaus-vandrerne

Den første teksten er hentes fra Lukas evangelium kapittel 24. To av Jesus` disipler var på vei til en landsby som heter Emmaus, og de samtalte om alt det som var skjedd. Deres eneste håp var ute. Jesus, han som de hadde trodd var Messias, frelseren, deres forløser, ja, deres eneste håp, han var borte. Han de så lenge hadde ventet på skulle komme og gjenopprette Davids rike i makt og herlighet, han var nå dømt og korsfestet.

“Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. Han sa da til dem: “Hva er det dere går og snakker så ivrig om?” De stanset, og så bedrøvet opp, og den ene, han som het Kleopas, svarte: “Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.” “Hva da?” spurte han. “Det med jesus fra Nasaret,” svarte de. “Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. (Jødene hadde en skikk som gjorde at de ikke regnet en person for “ordentlig” død før det var gått tre dager. Men nå var det gått tre dager siden Jesus døde, og de var derfor sikre på at han som hadde vært håpet deres virkelig var død.)

Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, men de fant ikke hans kropp. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men han selv så de ikke.”

Da sa han til dem: “så uforstandige dere er, og så trege til å forstå alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og gå inn til sin herlighet?” Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.” (Luk. 24. 15 – 27)

Da alt så mørkt ut for Emmaus-vandrerne kom Jesus og hjalp dem til å forstå det hele. Han hjalp dem til å forstå at håpet om at Jesus var den etterlengtede Messias ikke var et falskt håp, men et oppfylt håp. Han hadde kommet, og ved sin død hadde han vunnet seier over det onde, og forsonet folket med Gud. Så feil de kunne ta. Og så feil vi kan ta de gangene vi tror at alt håp er ute.

Røveren på korset

Et annet “håpløst” tilfelle var røveren på korset. Livet hans var snart over. Han var en forbryter, en forbryter som menneskemengden frydet seg over å se henge der. Det var for sent å gjøre om på noe nå. Å, hvor han ønsket seg en sjangse til. Men det fikk han ikke. Dommen var falt.

Han hadde bært sitt kors med svette og tårer, mens både menn og kvinner, og tologmed barn, stod langs veien og spyttet på ham. Nå hadde de fått sin hevn. De hadde naglet han fast, og de frydet seg over hans pine. Solen steikte, og soldatene sto og ventet på at blodtapet og tørsten skulle ta livet av ham. De var tålmodige. De visste at korsfestelse var en smertefull og langsom måte å dø på.

Ved siden av han hang det to forbrytere til. Han lurte på hva de hadde gjort. Han forsøkte å vri hodet slik at han kunne lese hva som stod på korset til ham ved siden av. Da han var blitt naglet fast hadde han hørt han si: “Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.” Han lurte på hvem av mennene i menneskemengden som var faren hans.  Det gjorde for vondt å snu på hodet, så han fikk ikke lest på korset, men han kunne høre hvordan rådsherrene hånte denne forbryteren: “Andre har han frelst,” sa de, “la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!” Også soldatene hånte han: “Er du jødenes konge, så frels deg selv!” ropte de.

“Jødenes konge!” tenkte forbryteren. Han hang korsfestet ved siden av Jødenes konge! Han hadde hørt om Jesus. Han hadde hørt hvordan han fikk blinde til å se, døve til å høre, og lamme til å gå. Han hadde hørt hvordan denne mannen var full av kjærlighet og tilgivelse, hvordan han helbredet i stedet for å fordømme. Røveren kunne kjenne et snev av håp. I denne mørke stunden, hvor han ikke burde føle noe håp, så kunne han likevel kjenne det. Han hadde tro på denne mannen som hang korsfestet ved hans side. Han hadde tro på Jødenes konge.

Den andre forbryteren som hang der, han som hang på den andre siden av Jesus, han var også med på å spotte ham: “Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Men forbryteren som hadde tro på Jesus irettesatte ham og sa: “Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.” Han fortsatte: “Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!” Jesus svarte: “Sannelig, sannelig jeg sier deg i dag: Du skal være med meg i paradis!” ( Luk kap. 23)

Når en røver som var hatet av mennesker, en røver som hang naglet på et kors, en røver som ventet på at livet snart var over, kunne finne håp i Jesus, så kan du også. Jesus ønsker å ha også deg med i paradis.

Full Catastrophe Living

While we are now blessed with “24/7 connectivity”, so we can be in touch with anybody anywhere, at any time, we may be finding, ironically enough, that it is more difficult than ever to actually be in touch with ourselves. What is more, we may feel that we have less time in which to do it, although each of us still gets the same 24 hours a day as everybody else. It’s just that we fill up those hours with so much doing, we scarecely have time for being anymore…

 -Jon Kabat-Zinn