Same mistake

Å gjenkjenne en tanke, en følelse, et noe, som du selv har, hos noen andre, det skaper en slags ro. Tar bort følelsen av å være alene. I en verden med musikk og dikt synes det alltid å være noen som forstår deg. Forstår deg selv om de ikke kjenner deg. Selv om de ikke vet hva du heter. Selv om de ikke vet at du eksisterer. Menneskenes hjerter, tanker, følelser og kamper har vært de samme siden tidenes morgen. Det vil alltid finnes noen som forstår. Du er aldri alene.

En slik følelse fikk jeg da jeg lyttet til James Blunt. For en behagelig musikk. Jeg er hengitt…

So while I’m turning in my sheets
And once again, I cannot sleep
Walk out the door and up the street
Look at the stars beneath my feet
Remember rights that I did wrong
So here I go

I’m not calling for a second chance,
I’m screaming at the top of my voice,
Give me reason, but don’t give me choice,
Cos I’ll just make the same mistake again

And maybe someday we will meet,
And maybe talk and not just speak.
Don’t buy the promises ’cause
There are no promises I keep.
And my reflection troubles me,
So here I go.

I’m not calling for a second chance,
I’m screaming at the top of my voice,
Give me reason, but don’t give me choice,
Cos I’ll just make the same mistake again

So while I’m turning in my sheets
And once again, I cannot sleep
Walk out the door and up the street
Look at the stars
Look at the stars, falling down,
And I wonder where, did I go wrong.

Shackles

In the corners of my mind
I just can’t seem to find a reason to believe
That I can break free
Cause you see I have been bound for so long
Felt like all hope is gone
But as I lift my hands, I understand
That I should praise you through my circumstance

Take the shackles off my feet so I can dance
I just wanna praise you
I just wanna praise you
You broke the chains now I can lift my hands
And I’m gonna praise you
I’m gonna praise you

Everything that could go wrong
All went wrong at one time
So much pressure fell on me
I thought I was gonna lose my mind
But I know you wanna see
If I will hold on through these trials
But I need you to lift this load
Cause I can’t take it no more

Take the shackles off my feet so I can dance
I just wanna praise you
I just wanna praise you
You broke the chains now I can lift my hands
And I’m gonna praise you
I’m gonna praise you

Been through the fire and the rain
Bound in every kind of way
But God has broken every chain
So let me go right now

Take the shackles off my feet so I can dance
I just wanna praise you
I just wanna praise you
You broke the chains now I can lift my hands
And I’m gonna praise you
I’m gonna praise you

…

Break the rest of the chains Father…

I need you to lift this load
Cause I can’t take it no more

In the name of love

Det er så mye vi kaller kjærlighet… - Begjær, lyst, kontroll. Listen er lang. Men en av de tingene jeg tror oftest blir forvekslet med kjærlighet er avhengighet. Jeg kjenner det igjen fra mitt eget liv. Fra mine venners erfaringer. Fra filmer. Fra sangtekster. Jeg ser det over alt. Og det er så lett å la seg lure. Så lett å la seg fange. Og det gjør så vondt.

Jeg tror kjærligheten setter andre foran seg selv. Jeg tror kjærligheten søker å gjøre det som er til det beste for menneskene rundt en, den søker ikke sitt eget - søker ikke å få tilfredsstilt sine egne egoistiske behov på bekostning av andre. Kjærligheten kontrollerer ikke. Den fanger ikke. Den setter fri, støtter, gir oppmuntring og oppløfting. Den helbreder, og den svikter aldri.

Avhengighet gjør akkurat det motsatte. Den søker å få tilfredsstilt sine egne behov gjennom å bruke andre mennesker. Den er kontrollerende. Den holder fanget. Den bryter ned, er ustabil og usunn.

Men likevel klarer vi på en eller annen måte å beskrive avhengigheten som noe fint. Noe som skal være slik. Noe kjærlig. “Du gjør meg hel.” “Uten deg gir livet mitt ingen mening.” “Jeg trenger deg!” “Jeg kan ikke leve uten deg.” Disse replikkene kommer ofte i slutten av romantiske hollywood filmer, og vi sukker søtt og blir lurt av avhengighetens utkledning.

I Rihannas  “I hate that I love you” synger hun: “I hate how much I love you. I can`t stand how much I need you.”

Er dette kjærlighet?

Jeg vet det er mange som har kommet frem til den samme konklusjonen før meg, men jeg vil gjerne gjenta det: Jeg tror ikke kjærlighet er to halve mennesker som finner hverandre for å sammen kunne bli ett. To halvdeler som er avhengige av å alltid ha den andre halvdelen ved dens side for å kunne fungere. To halvdeler som vil tappe hverandre tomme for krefter fordi de ikke har funnet en annen kilde til liv og energi enn deres andre halvdel.

Jeg tror kjærlighet og et sunt forhold er et forhold hvor to hele mennesker finner hverandre og har noe ekstra å tilby den andre. De to hele menneskene går sammen for å bli ett supermenneske med et ekstra lager av krefter og energi til harde tider. De er ikke sammen fordi de ikke klarer å leve uten, men fordi de ønsker å leve sammen.

That’s my king!

Vegar showed me this video today. What a preacher! Have a look

That’s our King!

My wise sister

“Good questions have no answers!” utbryter min kjære søster der hun sitter i godstolen og venter på at pizzaen skal bli ferdig stekt. “Å, dere, det fant jeg på akkurat nå!” sier hun begeistret til Julie og meg.  “Jeg skal bli verdens-kjent for det sitatet der jeg… - Serina, kan ikke du blogge det?!!”

Setter forøvrig pris på at Sandra har tro på at min blogg vil bidra til å gjøre hennes sitat verdens-kjent

Glad i deg søss!!

Ross lookalike?

“Åå, Vegar, jeg så Friends i går, og jeg kom til den konklusjonen at vi bare mååå bo sammen neste år!!”

“Ja! Du kan være Ross!”

“Haha, hva? Ross? Jeg minner da mye mer om Monica!”

“Ikke på utseende.. Du ligner mer på Ross..”

“Huh?”

“Du bare gjør det Serina…”

The Power of the Cross

Det var på ‘Prompraise‘ jeg først hørte dem, Keith og Kristyn Getty. I kveld fikk jeg låne cd-en deres av Andres, og jeg opplevde på ny den gode stemningen. En vakker stemme, nydelig musikk og en tekst som rører ved hjertet.

Hør deres ‘The power of the cross’ på youtube

Ærlighet varer lengst, eller…?

Da vi i ‘marriage-class’ ble presentert for ‘nine myths about intimacy’ måtte jeg nok en gang legge bort mine idealistiske og romantiske idéer angående kjærlighet og intimitet.

Ved å ta i bruk fornuften klarte jeg nesten å bli enig i at de alle var myter som ikke hadde rot i virkeligheten. Men det var særlig en av dem som var vanskelig å akseptere som en myte. Den fikk meg virkelig til å revurdere mine relasjoner til andre og min overbevisning om at 100% ærlighet og åpenhet alltid varer lengst.

Myth 7: “The more we can disclose -both good and bad information- to each other, the closer we become.”

Jeg liker det som er ekte. Jeg liker mennesker som er ekte, og jeg liker å selv være ekte (men kan dessverre ikke påstå at jeg alltid er det). Det plager meg veldig om noen tror jeg er noe som jeg ikke er. Kanskje jeg er redd for at de vil bli skuffet når de finner ut ’sannheten’. Eller kanskje jeg bare lengter etter å bli elsket for alt hva jeg er, inkludert alle mine mange feil og mangler. Det må da være det som er kjærlighet, tenker jeg.

Men så er det at jeg blir presentert for idéen om at dette bare er en myte. Og det realistiske mennesket i meg som i løpet av de siste månedene så tydelig har vokst, begynner å se etter grunner hvorfor. Hvorfor vil ikke mest mulig informasjon skape en tettest mulig relasjon?

Etter å ha sittet og tenkt en stund har jeg kommet frem til at jeg behøver egentlig ikke å vite navnet på alle jentene min utkårede en gang i fortiden har kysset. jeg behøver egentlig ikke å vite om alle de gangene han gikk for langt. Jeg behøver ikke å høre om alle feil og tabber som min kjære allerede har angret seg over. Hva godt vil det gjøre noen av oss? At jeg på tross av alle hans tidligere feilgrep likevel kan si at jeg elsker ham?

Vel, om jeg likevel skal elske ham, trenger jeg da å vite?

Jeg tror ikke at kjærlighet handler om informasjon om fortiden, men om tro på din kjære og håp for fremtiden. Om tilgivelse er å glemme, hvordan kan en da bedre tilgi enn å si at det er greit, selv om en ikke vet hva det er?

PS: Til min kommende kjæreste: Om du skulle lese dette, vennligst ikke slå meg i hodet med det (Å, det uttrykket har jeg fått fra deg Jonas, vet ikke en gang om jeg kan si det på norsk ;p ) den dagen jeg spørr deg hvor mange du har kysset, eller insisterer på å fortelle deg om alle mine tidligere flammer ;p

Step by step by step

Step by step by step.
Day by day by day.
Could this really be
Your great plan for me?

Must I walk alone,
Onward on my own
Tell me what to do
I cry out and out
And out to You.

Lord I need You in my life.
More of You, Lord, in my life.
Lord I’m praying for more and
More and more and more of You.

A larger quantity
Of You loving quality
Jesus fill my cup,
Fill it up to overflowing.

Lord I need You in my life.
More of You, Lord, in my life.
Lord I’m praying for more and
More and more and more of You.

More of you…

Heal my heart and make it clean..

…Open up my eyes to the things unseen
Show me how to love like you have loved me

Break my heart from what breaks yours
Everything I am for your kingdoms cause
As I go from nothing to
Eternity