En sabbats bønn

Sabbatens relasjonelle betydning – en velsignelse eller en forbannelse?

Dette er ingen teologisk post angående om det er rett eller galt å holde sabbat. Flertallet av kristne holder ikke døgnet fra fredag solnedgang til lørdag solnedgang for noe spesielt. Noen holder søndagen, og andre bryr seg ikke i det hele tatt. Selv synes jeg det  er noe rart med idéen om at ett av de ti bud skulle være opphevet mens  det fremdeles er gunstig å holde de andre ni. Om sabbaten var bra for de første menneskene så er den vel også bra for oss, tenker jeg. Men teologiske spørsmål og praktiske og relasjonelle utfordringer er mange, og jeg har fremdeles ikke kommet frem til noe endelig standpunkt. Men jeg vil gjerne dele  noen tanker rundt sabbatens relasjonelle betydning.

Da jeg studerte på Newbold var fredag ettermiddag et magisk tidspunkt; skolen og biblioteket lukket, professorene takket for seg og gikk hjem til sine kjære, og da kvelden kom  var det fred over campus. Det var sabbat.

Vi elever gikk gjerne på en kveldsgudstjeneste, eller vi kom sammen for å synge, spille spill, prate eller kanskje se en film. På lørdag formiddag kom vi igjen sammen for å studere bibelen, synge og tilbe, og deretter var det tid for lunch og gjerne en gåtur i parken.

Jeg husker en solfyllt lørdag hvor jeg satt på den store gressfotballbanen og så på en mor og en far som sammen med sine to sønner forsøkte å få  noen drager opp å fly. Så heldig for barna, tenkte jeg, at foreldrene holder  sabbat, slik at de alle har tid til hverandre! Arbeid som ikke var blitt ferdig i uken som var gått, rapporter som skulle skrives, presentasjoner som skulle forberedes, husarbeid og innkjøp; det var alt lagt til side for at familien skulle få tid til Gud, tid til hverandre og tid til å hvile fra en travel hverdag. For en god idé dette her med en hviledag er, tenkte jeg, og gledet meg over at jeg hadde fått lære om sabbaten slik at jeg også kunne sette av tid  hver uke til Gud, familie og venner. Ikke fordi jeg synes  at én dag til disse viktige relasjonene er nok, men fordi minst én dag  hver uke er essensielt! Om vi alle  setter av denne ene dagen så vet vi at selv i uker som er veldig travle, i eksamenstider, i førjulstider, og alle andre travle tider, så  er det likevel en dag hvor vi vet at vi kan puste ut, slappe av og være sammen. På Newbold  virket sabbaten relasjonelt oppbyggende. En relasjonell velsignelse.

For meg er dette med relasjoner og kjærlighet det jeg setter høyest. Gode relasjoner har mer verdi for meg enn all verdens visdom og rikdom. ”Elsk hverandre slik jeg har elsket dere” var noe av det siste Jesus sa til disiplene sine. Jesus oppsummerer det gamle testamentet med det vi kjenner som den gyldne regel: ”Det du vil at andre skal gjøre mot deg skal også du gjøre mot dem”. Det handler om å elske, om  å leve et liv i kjærlighet.

Så hva når mine kjæreste og nærmeste ikke holder sabbat? Hva når mamma eller pappa vil ta meg med ut å spise en fredagskveld? Eller når vennegjengen skal ut å bowle? Det er ingen tvil om at en middag med foreldre eller bowling med venner ville gitt kvalitetstid, hvile  fra hverdagen, moro og kjærlighet. Men samtidig så tenker jeg på at Gud har bedt oss om å la alle ha fri denne dagen, også kokken og han i kassen på bowlingen; å ikke la andre arbeide for oss, å ikke drive handel. Å gå på restaurant eller bowling en fredagskveld virker derfor ikke helt riktig.

Men det virker heller ikke riktig at fordi jeg ønsker å følge de budene som Gud har gitt oss  - de budene han har gitt oss fordi han ønsker at vi skal ha det godt og være gode mot hverandre – så sier jeg nei til å tilbringe verdifull tid sammen med mennesker jeg er glad i!

Det er så lett når man er omgitt av likesinnende, slik som for eksempel på Newbold. Men når ens venner og familie ikke har noe forhold til sabbaten så er det så lett for at det oppstår misforståelser og at noen blir såret. Da virker ikke lenger sabbaten som en relasjonell velsignelse.

Jeg tror virkelig at Gud er en Gud som ønsker at vi skal LEVE, og ha det godt, og jeg ønsker ikke å misrepresentere han på noen måte. Jeg tror han fryder seg på våre vegne når vi opplever adrenalinkick, når vi tar årets første svømmetur, når vi utmattet bestiger fjelltoppen og når vi hutrende vasker hverandres hår i den iskalde bekken (sistnevnte høres kanskje ikke så veldig fristende ut, men jeg lover deg, det var fantastisk!). Jeg tror også Gud gleder seg over bowling og god mat! Og hadde jeg eid en bowlinghall skulle jeg gjerne åpnet den etter gudstjenesten på sabbaten og tatt med hele kirka for å bowle. Det er selvfølgelig lov å gjøre godt på sabbaten sa Jesus. Jesus helbredet og hjalp mennesker på hvilken som helst dag. Men han gjorde det ikke som en business, han tok ikke i mot betaling eller tenkte på profitt. Sabbaten ble  til for menneskenes skyld. Og ingenting er mer koselig enn å lage en stor og god sabbatslunch sammen etter gudstjenesten. Vi trenger ikke restauranter for god mat!  Men  hva når du ikke eier en bowlinghall og det er bowle vennene dine vil? Eller når dine kjære foreldre inviterer deg ut på restaurant før du  får rukket å invitere dem hjem?

Jeg håper så inderlig at sabbaten kan bli til en glede også for familie og venner som ikke er Syvendedags Adventister eller andre sabbatsholdere.  Jeg håper at Gud kan hjelpe  oss til å respektere, forstå  og elske hverandre. Og at ”utenforstående” kan føle seg velkommen på sabbatslunch selv om de ikke har deltatt på gudstjeneste eller har noen interesse for religion. Og jeg håper at Gud vil gi oss som på forskjellig vis holder sabbat visdom og innsikt i sabbatens sanne betydning slik at vi i sannhet kan representere og opphøye en kjærlig Gud denne dagen.