Mørk November

Kroppen vil ikke falle til ro. Hjertet banker, og hodet er et eneste rot; fylt av greske verb og andre byrder.  Det blir få timer med søvn. Neste morgen er det timer igjen.  Jeg føler meg lei, og trøtt, og sliten. Jeg ønsker desperat trøst og oppmerksomhet, men å ignorere kjæresten i håp om at han skal se at det er noe galt viser seg å ikke være den beste taktikken. Han synes jeg er borderline og barnslig, og jeg kan se han har et poeng. Jeg blir dog likevel fornærmet. Jeg velger å tro at jeg ikke er den eneste som blir noe borderline og barnslig etter en søvnløs natt.

What a crappy day.