Man putter inn det man vil ha ut II

Del I: Innledning

Del II: Medias påvirkning: Pornografi og seksuell vold

(Studier, forskningsresultater, flere eksempler og illustrasjoner er hentet fra “Exploring Social Psychology” av psykologi-professor David G. Myers, femte utgave,  publisert av McGraw-Hill Companies.)

Mellom 1960 og tidlig på 1990-tallet skjedde det en femdobling i arrestasjoner av voldelige unge. Denne dramatiske økningen i voldelig ungdoms-kriminalitet vekket forsker-trangen hos flere psykologer. Hvilke krefter forårsaket denne forandringen? Hva var det som fikk voldeligheten til å øke så dramatisk?

Alkohol bidrar til aggresjon, men alkoholforbruket hadde ikke hatt noen dramatisk endring siden 1960. Andre biologiske faktorer (testosteron, gener, nevrotransmittorer) påvirker også aggresjon, men disse hadde heller ikke gjennomgått noen stor forandring. Kunne den økte volden skyldes medias økte fokus på, og bilder av, ukontrollert seksualitet og vold?

Dette spørsmålet oppstod fordi den økte hyppigheten av kriminell vold, inkludert seksuell tvang, økte samtidig med tilgjengeligheten av vold og seksuelt materiale i media. Denne økningen av vold og seksuelt materiale i media startet under den “seksuelle revolusjonen” på 1960-tallet. Er den historiske korrelasjonen en tilfeldighet? For å finne svar på dette har forskere utforsket de sosiale konsekvensene av pornografi, og effekten av vold i filmer og på tv.

Pornobransjen – en multi-million dollar industri

Pornobransjen er en multi-million dollar industri i USA (Tenk på hvor mange millioner av fattige barn som kunne fått mat og skolegang for denne summen!!). Pornografi har i USA blitt en større business enn profesjonell fotball, basketball og baseball kombinert (national research council, 2002, Rich, 2001; schlosser, 2003).

Utsettelse for pornografi har flere effekter

Gjentatt utsettelse for fiksjonell erotikk har flere effekter. Det kan redusere tiltrekningen for ens egen, mindre spennende, virkelige partner (kenrick og andre, 1989). Det kan også øke ens akssept for utenomekteskapelig sex og for kvinners seksuelle underkastelse til menn (zillmann, 1989). Kjønnsrollemønstrene i filmer påvirker seerenes oppfattelse av menn og kvinner, og i flere porno-filmer er det  mannen som er den dominerende og som får det slik han vil. Kvinnen blir ofte presset til sex og må underkaste seg mannen. I flere filmer blir kvinnen fremstilt som et objekt hvis eneste oppgave er å tilfredsstille andre. Etter å gjentatte ganger ha sett mannen og kvinnen i slike roller vil dette påvirke seerens syn på hva som er normalt.   Pornografi fremmer troen på at sex er noe upersonlig, og det reduserer menns sympati for kvinner, samtidig som det øker deres aggresjon rettet mot dem.

Voldtektsmyten

Soisial-psykologisk forskning på pornografi har fokusert mest på avbildinger av seksuell vold. En typisk voldelig seksuell scene består av en mann som tvinger en kvinne til å ha sex med ham. Hun motstår først, og forsøker å bruke alle sine krefter på å slåss mot mannen. Men gradvis blir hun selv seksuelt opphisset, og all hennes motstand smelter bort. Dette er hva som blir kalt “voldtekts-myten”: myten om at noen kvinner ville like seksuelle overgrep.

Sosialpsykologisk forskning viser at å se på slike fiksjonelle seksuelt voldelige scener ødelegger ens oppfattelse av hvordan kvinner responderer til seksuell tvang, og det reduserer menns sympati, og øker menns aggresjon mot kvinner. Det er klart at det er lett å  miste sympatien for seksuelt misbrukte kvinner om man tror at de egentlig liker den behandlingen de får.

Jo mer man ser, jo mer tolererer man…

Neil Malamuth og James Check (1981) viste enten to ikke-seksuelle filmer, eller to filmer som viste en mann som seksuelt overfalt en kvinne til mannlige universitetsstudenter. En uke senere ble disse mennene undersøkt på ny, og det viste seg at de som hadde sett filmene med mild seksuell vold hadde lettere for å akseptere vold mot kvinner. Andre studier bekrefter at utsettelse for pornografi øker akssepten for voldtektsmyten. For eksempel: Etter å ha brukt tre kvelder på å se på seksuelt voldelige filmer så ble mennene i eksperimentet mindre plaget av volden. Sammenlignet med andre som ikke hadde sett disse filmene så uttrykte de tre dager senere mindre sympati for kvinner som ble misbrukt i hjemmet, og de så på kvinnenes skader som mindre alvorlige.  Forskerene Edward Donnerstein, Daniel Linz og Steven Penroduttalte: “Hvilken bedre måte finnes det for en ond karakter for å få mennesker til å reagere rolig på torturen og mutilasjonen av kvinner, enn å vise en gradvis eskalerende serie av slike filmer?”

Sammenheng mellom tilgjengelighet av pornografi og seksuelle forbrytelser?

Korrelasjonsstudier (en korrelasjon er en sammenheng – korrelasjonsstudier avgjør om det er en sammenheng mellom to faktorer) viser at det er en korrelasjon mellom tilgjengeligheten av pornografi og antall voldtekter. John Court (1985) la merke til at rundt om i verden, da pornografi ble mer tilgjengelig i løpet av 1960-årene og 1970-årene, så økte antallet rapporterte voldtekter kraftig – bortsett fra i land og områder hvor pornografi var kontrollert. På Hawaii så ble antallet rapporterte voldtekter nidoblet mellom 1960 og 1974. Da restriksjoner ble midlertidlig innført så sank antallet. Da restriksjonene senere ble mindre strenge, så steg antallet igjen (Det må nevnes at det finnes noen land som går i mot denne trenden. For eksempel så er voldelig pornografi tilgjengelig i Japan, men her er voldtektshyppigheten lav, noe som minner oss om at andre faktorer også er viktige).

hustler

I en annen korrelasjonsstudie så oppdaget Larry Baron og Murray Straus (1984) at salget av seksuelle magasiner (som “Hustler” og “Playboy”) i de 50 amerikanske statene korrelerte med antallet voldtekter i hver stat, og denne korrelasjonen var like tydelig etter at man hadde kontrollert for andre faktorer, som prosentandelen av unge menn i hver stat. Alaska var nummer 1 i salg av sex-magasiner, og nummer 1 i voldtekter. Nevada fulgte som nummer to i begge mål.

Det er vanlig at mennesker som er dømt for seksuelle forbrytelser forteller om bruk av pornografi. William Marshall (1989) rapporterte at voldtektsmenn fra Ontario i Canada og barne overgripere brukte pornografi i mye større grad enn menn som ikke var overgripere. Studier av serie-mordere (foretatt av FBI) og av mennesker som har misbrukt barn seksuelt (foretatt av Los Angeles Police Department) rapporterte også om mye eksponering for  pornografi (Bennett, 1991; Ressler og andre, 1988).

Normale, oppegående, sunne mennesker kan da ikke bli påvirket?

En kan argumentere med at en ikke kan trekke noen konklusjoner basert på korrelasjonsstudier. Kanskje er det slik, vil noen si, at noen mennesker er født med et eller annet avvik i hjernen, og disse menneskene er i stand til å voldta, til å drepe, og til å misbruke barn. Det er disse syke menneskene – disse menneskene som var syke “helt fra begynnelsen av”- som gjør alt dette. Og de har ikke blitt påvirket og ødelagt av den store mengden vold og pornografi de har blitt utsatt for, men de utsetter seg for dette fordi de er unormale og tiltrukket av dette i utgangspunktet. Men selv om slike argumenter kan sette spørsmålstegn ved konklusjoner basert på korrelasjonsstudier, så er lite verdt når det kommer til kontrollerte laboratorie-eksperiment, hvor tilfeldig valgte menn er deltakere. Disse mennene er som regel oppegående universitets-studenter.  Konklusjonen fra de 21 ledende forskerene som har drevet med kontrollerte eksperiment på området var klar og uten rom for tvil: “Utsettelse for voldelig pornografi øker straffende atferd mot kvinner” (koop, 1987).

En av disse forskerene, Edward Donnerstein (1980) viste 120 mannlige universitetsstudenter en nøytral, en erotisk eller en aggressiv erotisk film. Så skulle mennene delta i et nytt eksperiment, trodde de ( det “nye” eksperimentet var egentlig bare del 2 av det første. Dette var den avgjørende delen som skulle gi konklusjonene). I dette “andre” eksperimentet skulle de lære menn eller kvinner noen meningsløse stavelser ved å velge hvor mye sjokk de ville gi for feil svar. Mennene som hadde sett den erotisk voldelige filmen gav mye sterkere sjokk, spesielt når de ble sinte og når offeret var en kvinne.

Friheten til ødeleggelse

På samme måte som tyskerene stille tolererte de degraderende anti-jødiske bildene som gav liv til holocaust, så tolererer de fleste mennesker i dag medias bilder av kvinner som blir trakassert, misbrukt og voldtatt. Det er, som nevnt ovenfor, vitenskapelig dokumentert at disse bildene i media ødelegger for mange, mange mennesker. Ikke bare de som begår forbrytelser og de som er offer for disse (som om ikke det er mange nok!), men også de som blir sitt eget offer – de mange som i sitt stille sinn strever med unaturlige lyster og en tilsynelatende uovervinnelig avhengighet av bildene media har å tilby.

Men likevel, på tross av enkeltindividene, familiene og samfunnet som påtar seg seg store skader, så blir vi skremt av ord som “sensur”, “restriksjoner” og “forbud”. Vi kjemper for individets rett til å velge selv, og om dette valget innebærer en demoralisering og ødeleggelse av en selv og andre, så er det likevel få som vil sette en stopper for det. Mennesker vil ikke miste friheten. Men hvor mye glede vil denne friheten gi om vi bruker den som en unnskyldning for ødeleggelse?

Ett Svar

  1. [...] Del II: Pornografi og seksuell vold [...]

Skriv et svar