Man putter inn det man vil ha ut

Del 1: Innledning

Sist sommer arbeidet jeg i kjøttdisken på Spar. Om nettene drømte jeg om koteletter, sylte og entrecôte. Denne sommeren arbeider jeg som miljøarbeider. Nå drømmer jeg om brukerene, og tar meg selv i å overføre rutiner og handlingskjeder fra jobben inn i fritiden. Jeg blir forundret over hvor påvirket jeg blir av det jeg driver med. Men hvorfor blir jeg egentlig forundret? Jeg mener, hva annet skal jeg bli påvirket av, annet enn det jeg driver med? Vi er hjernen vår, er vi ikke? Og i løpet av dagen kan vi fylle denne hjernen med en hel masse, som koteletter, sylte, entrecôte og miljøarbeid. Og når hjernen vår om natten skal bearbeide all denne informasjonen som er kommet inn, er det naturlig at det er nettopp deler av denne informasjonen vi drømmer om.

En annen episode som har gjort inntrykk på meg når det kommer til hvordan ting jeg bruker tid på plutselig synes å ha overtatt hele bevisstheten min (og kanskje også underbevisstheten) er fra ferien på hytta til Jonas’ far. Vi hadde skolefri, og jeg koblet helt ut. Skole-oppgaver og andre plikter fantes ikke. Men det gjorde derimot bønnespillet.  Etter bare et par dager drømte jeg om black-eyed beans og soy-beans, og ulike spille-strategier ble vurdert og forkastet i hodet mitt. Det var som om bønner var det eneste jeg kunne tenke på. Sår man bønner, så høster man bønner…

Jeg ser det i mitt eget liv, hvordan musikk, bøker, filmer, tv-programmer, samtaler, jobb og fritidsaktiviteter påvirker meg. Det påvirker hvordan jeg tenker, holdninger, følelser og humør (Noen vil kanskje si at dette er ikke noe som påvirker meg, men at det er meg. Jeg liker dog å tenke at jeg er noe eget. At jeg er noe annet enn det jeg gjør, men jeg skal forsøke å unngå å gå lengre inn i denne tanken akkurat nå. ) Jeg ser det også på andre. Jeg ser det på barna i barnehagen. De mener det de nettopp hørte barnehage-tanten mene, og 6-åringene kommer med sitater fra Hanna Montana. Avogtil kan jeg kjenne jeg nesten blir litt skuffet når jeg oppdager at et barns morsomme utsagn bare er en gjentagelse av hva det akkurat hørte den voksne si. Det virker til tider som om barnet bare er et produkt av miljøet.

Som den idealisten jeg er finner jeg ikke dette tilfredsstillende. Det er typisk idealister å søke å finne individets “sanne” identitet. Jeg søker individets egen, ekte, indre “kjerne”. Men ofte må jeg spørre meg selv om det finnes en slik personlig kjerne, en kjerne som er noe mer enn de erfaringene som individet har gjort seg, eller om det er nettopp disse erfaringene som er denne kjernen.

Nå tror jeg fremdeles det er noe medfødt eget med hvert individ, at mennesker har en egen identitet og bearbeider informasjon forskjellig helt fra begynnelsen av. Jeg tror også man kan lære seg å bearbeide informasjon på nye måter. Derfor vil ikke den samme informasjonen, eller den samme stimulusen om du vil, føre til den samme responsen hos alle. Det er derfor ikke gitt at en bestemt stimulus (stimulusen kan for eksempel være en hoggorm på stien) vil føre til den samme responsen hos alle (et eksempel på en respons til denne stimulusen vil være et hyl – den responsen er jeg ganske sikker på at jeg ville hatt. Men jeg tror ikke f.eks Lars ville hatt den samme responsen, selv om hoggormen (stimulusen) var den samme). I stedet for å si at en bestemt stimulus fører til en bestemt respons, blir det derfor mer korrekt å si at stimulusen sammen med individet fører til en respons, og denne responsen vil følgelig variere avhengig av individet.

Poenget mitt er at jeg tror ikke vi er rene, enkle produkter av det vi tar inn, for vi behandler det vi tar inn ulikt. Men alle mennesker påvirkes og formes i større eller mindre grad. Og derfor er der ingen tvil om at det vi bruker døgnets 24 timer på har en stor betydning for hvordan vi utvikler oss som mennesker. Og kanskje har vi muligheten til å bli mer slik vi ønsker å være om vi passer mer på at det vi putter inn matcher med det vi gjerne vil at skal komme ut?

I den forbindelse vil jeg fokusere på media, for informasjon fra media er noe vi putter inn i hjernen vår ganske ofte. Vi bruker tid på radio, tv, filmer og internett. Jeg har lyst til å dele med deg noen av de studiene og forskningsresultatene som omhandler i hvilken grad media påvirker atferden vår. Dette vil jeg gjøre i del to og del tre av denne posten. Disse delene vil blant annet ta for seg pornografi, seksuell vold, og tv.

Del II: Pornografi og seksuell vold

2 svar

  1. “Skole-oppgaver og andre plikter fantes ikke. Men det gjorde derimot bønnespillet. Etter bare et par dager drømte jeg om black-eyed beans og soy-beans, og ulike spille-strategier ble vurdert og forkastet i hodet mitt.”

    Ja, jeg husker, da jeg af og til spillede tetris i 20-30 minutter, før jeg gik i seng. Når jeg sov, faldt brikkerne stadig for mit indre øje, og jeg placerede dem og fjernede rækker, osv.

    “Det er derfor ikke gitt at en bestemt stimulus (stimulusen kan for eksempel være en hoggorm på stien) vil føre til den samme responsen hos alle (et eksempel på en respons til denne stimulusen vil være et hyl – den responsen er jeg ganske sikker på at jeg ville hatt. Men jeg tror ikke f.eks Lars ville hatt den samme responsen, selv om hoggormen (stimulusen) var den samme).”

    Jeg har hørt, at det er forskellen på gutter og jenter, særligt når de omgås bier (eller når en bi omgås dem). Jenterne skriger og spræller med arme og ben, indtil den flyver væk. Gutten stivner og blir fuldstændig stille, indtil den flyver væk. “Not scientifically verified.”

    Over all, så kan jeg godt lide din nuancerede konklusion. At det ikke *kun* drejer sig om, hvad man tager ind, men at det heller ikke *kun* drejer sig om, hvordan man behandler det. Agreed.

  2. [...] august 12, 2009 av serina Del I: Innledning [...]

Skriv et svar