I dag har jeg tilbragt mesteparten av dagen ute på terrassen, på toppen av Alrek. Jeg tok med dyna og mp3-spilleren, og der ble jeg liggende. Jeg skulle nok ha vært litt flinkere med solkremen, for resultatet ble noe rødt og flekkete. Men deilig var det likevel 
Eksamen er vel overstått, og sommeren er kommet. Solen skinner og nettene er lyse og lange. Jeg ser frem til de neste to månedene, og er spent på hva jeg vil lære. Jeg føler jeg alltid bruker å lære noe om sommeren. At jeg vokser og modnes. Kanskje litt ironisk, siden jeg går på skole og studerer resten av året – er kanskje da jeg burde føle at jeg lærer mest. Og jeg lærer jo absolutt mye av studiene, men det er som om sommeren tilbyr en annen form for lærdom. Om sommeren har jeg virkelig tid til å samle alle tankene jeg har gjort meg resten av året. Jeg har tid til å lese noen av de mange uleste bøkene på bokhyllen. Jeg har tid til å drømme, tid til å stoppe opp og kjenne på hvordan jeg egentlig har det, tid til å bare være.
Jeg tror nok også at noe av sommeren vil gå med til psykologi-lesning, men nå er det annerledes. Nå ser jeg ikke på bøkene med oppgitthet over alt jeg må kunne for å imponere sensor, nå ser jeg på bøkene med nyskjerrighet og lærelyst, og jeg kan velge ut akkurat de temaene jeg synes er spennende, og de temaene jeg veldig gjerne vil dele med andre. Mye av hva jeg har lært fra å studere psykologi er kunnskap som jeg skulle ønske ble formidlet i den allmenne skolen. Kunnskap som andre enn bare psykologistuderende burde ha kjennskap til. Jeg håper å få formidlet noe av denne lærerike “hverdags-psykologien” gjennom bloggen i løpet av ferien 
I løpet av morgendagen forlater jeg min nye yndlingsby, men selv om jeg kommer til å savne Bergen skal det bli godt å komme hjem til søster og mor og alle andre
Nå kjenner jeg at magen min har sterke ønsker om at jeg skal gå å legge mais-kolbene i ovnen og se etter om ikke kyllingen er snart ferdig. Dere får ha en god sommer så lenge, så snakkes vi etter hvert
*Varme og solbrente sommerklemmer*
