Jeg sitter og følger spent med på poengfordelingen i EuroVision. Er ekstra gøy når Norge gjør det så godt ;D Jeg funderer på hvem som er Alexander Rybaks “Fairytale”…
Om to dager har jeg semesterets første eksamen, og neste uke kommer den andre. Det går stort sett i lesing, spising og trening. Trening er et nytt prosjekt jeg er veldig fornøyd med 
Jeg er vanligvis ikke så flink til det, men når jeg bor sammen med verdens søteste og mest hjelpsomme trenings-instruktør (Eirin that is 
) så blir det en lek ;D
Jeg gleder meg en hel masse til ferien. Håper på å få stresse godt ned og bare leve ;D Har satt som prosjekt for sommeren å gjøre research på stress-mestring
Lykke til til alle andre som også måtte ha eksamener og andre krevende oppgaver før den velfortjente ferien kommer. Den kommer snart 
Hei,
Har lest litt på bloggen din, og synes du skriver ganske fint. Litt imponert over troen din. Jeg er en slags kristen ateist, om du forstår. Kristen i tradisjonen, men ateist i troen. Jeg tror ikke på Gud, selv om jeg noen ganger skulle ønske jeg kunne gjøre det. Jeg ser ikke noe galt i å tro på Gud, om man ikke setter vitenskapen helt til side, men jeg kan bare ikke komme på noe som skulle overbevist meg om at Gud finnes. Hva tenker du om det? Har du trodd på Gud hele livet? Hva gjør at du tror på Gud? En overbevisning om Guds eksistens kan vel ikke bygge på noe annet enn selve troen og en følelse av at Gud er hos en, men hvordan vet en at det ikke bare er ens hormoner og nevrotransmittere som gir en disse følelsene?
Hej Tine,
Hvor god er du til engelsk? Der findes rigtig mange derude, som er gode til at argumentere for Guds eksistens og gør det fra mange forskellige vinkler: fysik og matematik, moral og etik, historie, personlige oplevelser … hvis du interesserer dig for moral, så kan du f.eks. læse C.S. Lewis, der har skrevet bogen: “Mere Christianity” (på norsk hedder den “Se det i øynene”). Hvis du er god til engelsk, så kan du f.eks. lytte til debatten mellem Richard Dawkins, verdens mest berømte ateist, og John Lennox, en kristen videnskabsmand.
Men jeg vil ikke prakke dig en masse læsning på, hvis du allerede har sat dig ind i det, naturligvis
og så spurgte du naturligvis Serina og ikke mig. Jeg voksede op med troen, men ikke med sikkerheden. Det var først, da jeg blev teenager, at jeg begyndte at forstå, at kristendommen virkelig var troværdig. Min far viste mig for eksempel en del historiske argumenter for, at Jesus virkelig udøvede mirakler og stod op fra de døde. Det at Jesus stod op for de døde er grundlaget for kristendommen – hvis det ikke var sket, og hvis ikke Jesu disciple aka apostlene havde vidst med 100% sikkerhed, at dette var fundet sted, så havde der ikke været nogen kristendom i dag.
Min kæreste Serina har lidt travlt med eksamensforberedelse, så tag det ikke personligt, hvis hun ikke svarer – hun kommer muligvis ikke online lige foreløbig
Men hav det godt
Hei Tine
“Men jeg kan bare ikke komme på noe som skulle overbevist meg om at Gud finnes. Hva tenker du om det? Har du trodd på Gud hele livet? Hva gjør at du tror på Gud?”
Jeg har ikke hatt en sterk og overbevisende tro på Gud hele livet. Jeg har vel gjerne vært det en kan kalle en “kultur-kristen”. Syntes Jesus hørtes ut som en grei kar, og at himmelen hørtes ut som et fint sted å komme til etter dette livet her. Så fikk jeg heller se om det var sant etter jeg døde. Det er jo så mange andre religioner også, så det var jo ikke så lett å vite. Og jeg var ikke så veldig ivrig etter å finne det ut heller. Jeg ville ikke risikere å bli en av de der “hyper-kristne” ;p
Men så var det i møte med slike “hyper-kristne” eller “super-kristne” eller “jesus freaks”, som jeg kalte dem i mitt stille sinn da, at jeg virkelig kunne merke på dem at de var fylt med noe som jeg ikke var. Det var noe annerledes med dem. De hadde noe. Noe som jeg også ville ha. Så det som fikk meg til å begynne å søke var en slags lengsel etter å være som disse herlige menneskene som jeg hadde blitt kjent med.
“De fleste skjønner først hvem Jesus er, når en av hans disipler kommer nær”, lyder refrenget på en salme, og jeg tror det var slik det var for meg. At jeg oppdaget Guds tilstedeværelse gjennom mennesker som fulgte ham.
Etter at disse menneskene hadde gitt meg tro på en nær og levende Gud, så ønsket jeg at Gud skulle komme så nær meg også. Og jeg ba, og ba, og skjønte ikke helt hvorfor Han ikke bare kunne fylle meg med tro med en gang. Men slik skjedde det ikke. Og det er vel grunnen til at jeg ikke svarer deg “Bare be, så vil Gud gi deg tro, right away!”. Jeg skulle virkelig ønske det var sånn, men Gud vet nok bedre enn meg, så om han har andre måter å gjøre det på, så er nok det det beste
Etter flere måneder med søking, og en del oppgitthet, så ble det en sommerdag i 2006 klart for meg at Jesus hadde dødd for meg også. At han ikke bare hadde dødd for disse herlige menneskene i kirken, men for MEG! Da skjønte jeg plutselig at JEG trengte hans død og tilgivelse også. Før den tid hadde jeg ikke skjønt dette her med at jeg var en synder. Jeg var da ikke så verst. Men plutselig ble Gud sin fullkomne kjærlighet så klar for meg, og jeg så at han ønsket oss bare det beste, og jeg skjønte at så mange av de tingene jeg gjorde var selviske og ukjærlige, og de såret andre. Og da skjønte jeg at Gud virkelig er god. Skjønte at Bibelen er ikke full av tilfeldige “do” and “do not”, men full av kjærlige råd fra en Far som virkelig ønsker det beste for oss.
Jeg har hverken en nøyaktig teologisk eller psykologisk forklaring på akkurat hva det var som fikk meg til å tro denne sommerdagen. Jeg ser på det som mitt første “personlige” møte med Gud, men kan ikke forklare hvordan det skjedde. Eller hvorfor jeg måtte vente “så lenge”, etter min mening. Men siden har jeg hatt tro, og nå synes jeg det virker vanskelig å tro på at det IKKE er en Gud!
Da jeg først kom til tro var det basert på følelser. Jeg følte at Gud hadde tilgitt meg, jeg følte at han var god, og jeg følte.. glede. Siden har det blitt mer enn bare følelser. Det gir mening for meg, at vi mennesker er mer enn dyr, at vi ikke stammer fra en ursuppe, men at vi er skapt i Guds bilde. Jeg ser våre lengsler og drømmer og ønsker om en rettferdig verden som en lengsel etter Gud, og etter den verden som han opprinnelig hadde planlagt for oss. Jeg ser det som nødvendig at det finnes en skaper, at det finnes en herre over rett og galt. At det finnes en sannhet.
Når mennesker spørr etter meningen med livet, så vitner de om Gud, tenker jeg. Jeg tror vi alle ønsker at det skal være en større mening enn å bare “overleve og reprodusere seg”. Hm, men Tine, haha, nå bare kommer det en masse tanker her. Jeg tror jeg skal avslutte.
Jeg sa akkurat til Gud i dag, jeg har følt meg litt borte fra ham i det siste, jeg sa at han aldri måtte forlate meg, at han aldri måtte la meg miste troen, eller “gi meg opp”, for da var det ingenting som gav mening. Og det er ikke fordi jeg ikke har andre herlige personer i livet mitt. Jeg har venner som jeg er virkelig, virkelig glad i, og jeg har familien min, og min kjære, gode og tålmodige kjæreste Lars, men likevel, så er Gud så mye mer. Og det er virkelig ikke slik at om du ønsker å ha Gud som en del av livet ditt, så skal han ta plassen til vitenskap, logisk tankegang, rasjonalitet og “moro”. Jeg tror Gud er glad i logikk jeg, og jeg tror han kan snakke til oss gjennom både fornuften og hjertet. Og det er ingen annen, virkelig ingen annen, som kan gi like mye fullkommen glede som Gud kan. Det lover jeg!
Jeg vil anbefale boken “Brev fra en skeptiker” av Gregory Boyd. Jeg tror det må være favoritt-boken min. Den er ganske spennende, da den er skrevet av en ateist og en troende, sammen. Far og sønn. Den gjorde min forrige sommer til en fantastisk ferie. Kanskje den kan gjøre din sommer spesiell i år?
Klem fra Serina
By the way, Serina, I’m very flattered by the title of this blog post
unless there’s someone you haven’t told me about :p