I går hadde vi jentekveld her på rommet mitt. Solveig, Eirin, Kari-Mette, Anna og meg. Solveig var “arrangør” for denne koselige kvelden, og som den kreative personen hun er, hadde hun med perler og tråd slik at vi kunne knytte smykker. Om du har vanskeligheter med å forestille deg meg knytte smykker, så er det bare et tegn på at du kjenner meg godt. Sånt hånd-arbeid har aldri vært helt min greie. Men Sol hadde veldig lyst jeg skulle gjøre et forsøk, sånn at jeg kunne få de andre til å føle seg bra (Sjarmerende venninne jeg har, eller hva? ;p). Og med Solveig som tålmodig og oppmuntrende lærer så startet jeg på dette her makrame-prosjektet (nei, jeg aner ikke hvorfor det kalles “makrame”). Målet var å lage et armbånd til Lars (det ville han nok blitt mega-glad for 
). Jeg ble snart oppslukt i arbeidet. Å, hvor deilig det var å bare konsentrere meg om å putte den ene tråen over den andre, og så den andre over der igjen, og så under og så opp i løkken. Og så om igjen. Og om igjen. Og så var det tid for å feste på en perle (om du ikke synes ordet “perle” høres så mandig ut Lars, så kan jeg forsikre deg om at jeg valgte en tøff brun en ) Det var så avslappende! Jeg delte min uventede begeistring, og Sol forklarte at det er når du bruker den høyre hjernehalvdelen at du virkelig slapper av.
I dag var tråden og perlene og jentene borte. Og min venstre hjernehalvdel ble igjen aktivert, i det jeg satt i gang med å studere og skrive oppgaver (og blogge). Jeg savnet dem. Både tråden og jentene og perlene. Jeg tror jeg skal gjøre et forsøk på å aktivere min avslappende hjernehalvdel litt oftere. Så Sandra og Lars, dere kan glede dere masse til påsken, for da skal jeg kjøpe perler og tråd, og så kan vi slappe riktig av på hytta
Og det minner meg på en kveld på en liten hytte på familiestevnet hvor jeg gav deg litt ståltråd og pærler samt en nøkkelring slik at du kunne forsøke og hjelpe til å lage noen kors til barnegruppen…huuhm ble det noe kors til slutt??
Stå på med makrame’en det er gøy!!
Hahaha, ehm, jeg tror faktisk ikke at det ble noe kors :p
Mine psykologi-kunnskaper har forbedret seg noe etter jeg skrev denne posten (henger nok sammen med at det snart er eksamen ;p ). Så, bare for ordens skyld: Den høyre hjernehalvdelen er ikke “den avslappende hjernehalvdelen”. Faktisk er det motsatt. Stor aktivitet i den høyre hjernehalvdelen vitner om kronisk stress.
Det Solveig tenkte på var å fordype seg i en aktivitet, slik at det bare er denne aktiviteten som betyr noe, og alt annet kan stenges ute. Det kalles “flyt”, og jeg tror ikke det er av stor betydning hvilken hjerne-aktivitet som er aktiv da.
Måtte bare dele dette, sånn i tilfelle noen tillitsfulle blogg-lesere var i gang med tapre forsøk på å aktivere sin høyre hjernehalvdel. La være med det ;p