Det var over midnatt, champagnen var åpnet, og vi var gått inn i Arne Christians stue for å få igjen varmen etter å ha stått ute og ønsket det nye året velkommen. Eirin setter på ABBAs “Happy New Year”, og vi tar hverandres hender og danser, som små barn, i en ring, bundet sammen av glede, håp og fellesskap. Det høres ut som en klisjé-aktig fremstilling av det hele, men det var virkelig slik jeg følte det, der vi danset sammen på gulvet og så på hverandre med varme smil og glade øyne. Jeg følte at vi sammen kunne klare alt. Jeg følte meg så inspirert, inspirert til å være et medmenneske og en venn. Inspirert til å leve for det jeg tror på, og det jeg drømmer om.
Det er bare noen dager siden nyttårsaften, men jeg har allerede opplevet at jeg ikke har vært et så godt medmenneske og en så god venn som jeg skulle ønske. At livet mitt ikke er helt som en drøm. Men likevel så bærer jeg med meg minnet om den noe barnslige ringdansen fra nyttåtsaften med et smil, og jeg har en idealistisk tro på at med nok kjærlighet og et godt fellesskap så kan vi klare det utrolige; Skape glede i knuste hjerter, reise opp igjen de som har falt, gi mot til dem som har gitt opp, og minne hverandre om at det aldri er for sent. Godt nyttår!
Happy new year
Happy new year
May we all have a vision now and then
Of a world where every neighbour is a friend
Happy new year
Happy new year
May we all have our hopes, our will to try
If we don’t we might as well lay down and die
You and I
