Jeg har enda ikke sett, eller hørt blir det kanskje, noe til de podcastene fra sommerstevnet i Telemark. Men de dukker kanskje opp en dag når jeg minst venter det 
Jeg sitter hjemme i stuen og vil utsette å begynne med ryddingen av det ufattelige kaotiske rommet mitt lengst mulig. Det er så rotete at jeg orker ikke å være der nede en gang, så det blir brukt en mye tid her i sofaen foran pc-en. Litt for mye er jeg redd.
Jeg begynner på skolen nå på mandag. Det ble Bergen denne gangen. Gleder meg til å komme i gang, men gleder meg ikke til alt det praktiske som må ordnes først, og som jeg egentlig burde ha fikset for lenge siden. Men sånn er det jo som regel alltid med meg. Og det bruker jo å gå bra.. Med litt ufortjent (?) hjelp i siste liten kanskje 
…
Da jeg kom hjem fra sommerstevnet var jeg så inspirert, og hadde så mye å dele, og jeg har enda ikke glemt det Historier og sanger ligger fortsatt friskt på minne, men det er liksom det å få tid til å blogge alt sammen. Det er i grunnen så mye jeg skulle ha delt. Men det får komme sånn litt etter litt.. Og så får jeg godta at det blir rett og slett ikke tid til absolutt alt, selv om jeg så gjerne skulle ha ønsket det.
Her er i alle fall nok en sang fra sommerstevnet som gjorde inntrykk. En fillete Frans heter den
En fillete frans, en helgen uten glans.
En stakkar som ingen kunne like.
I dem kan vi se Guds gode vilje skje.
Den minste er stor i himmelriket.
Peter så stolt, med tro som ikke holdt,
Thomas som ofte tvilte,
Paulkus så vred, som slo de kristne ned,
og Marta som aldri satt og hvilte.
Tvilerens sønn, og kvinnen ved en brønn,
enken som gråt og klaget,
syke som skrek, en pike kald og blek,
spedalske som andre bare jaget.
En fillete frans, en helgen uten glans.
En stakkar som ingen kunne like.
I dem kan vi se Guds gode vilje skje.
Den minste er stor i himmelriket.
Barn på et kne, en toller i et tre,
skjult i en folkevrimmel,
en som var prest som kom som nattegjest
og spurte om veien til Guds himmel.
Kjenn deg igjen i Herrens minste venn!
Mennesker er vi alle.
Redde og små, men glade ser vi nå,
at slike kom Jesus for å kalle!
En fillete frans, en helgen uten glans.
En stakkar som ingen kunne like.
I dem kan vi se Guds gode vilje skje.
Den minste er stor i himmelriket.
Hvem tørr å le av dem som han har med?
Kristus har kalt dem venner.
Sammen med ham forsvinner frykt og skam.
Han elsker hver enkelt som han kjenner.
