“Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?” spurte fangevokteren Paulus og Silas. De svarte: “Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.” De forkynte Herrens ord for ham og samme natt ble han døpt.
Til tider slår det meg hvor mye enklere det virker å få navnet sitt skrevet på den korrekte siden i livets bok enn å få det skrevet på kirkens liste over medlemmer. Det kan virke som vi ikke lenger blir døpt til Jesus Kristus, men til de ulike trossamfunnene (og så skryter enkelte trossamfunn av å ha bibelsk dåp fordi en praktiserer voksendåp med en masse vann.. som om det er vannet som er det viktigste :s ).
Jeg husker da jeg fikk dåpsundervisning, utpå høsten i 2006. Jeg hadde fått oppleve Guds kjærlighet, nåde og tilgivelse den sommeren, og siden bestemt meg for at jeg ville ta dåp. Jeg husker jeg fortalte presten som underviste meg at jeg ikke skjønte og derfor ikke kunne si meg enig i alle de 28 trospunktene til Adventkirken, som var kirken jeg hadde valgt fordi det var denne kirken som hadde gitt meg inspirasjon til å bli kjent med Gud, og fordi jeg hadde en naiv tro på at kanskje dette var kirken som hadde sannheten med stor S (det var på den tiden da jeg trodde at en perfekt kirke og perfekte kristne fantes. I dag er jeg et klokere menneske 
). “Du melder deg ikke inn i en håndballklubb om du vil spille fotball,” svarte han meg. “Du får gå hjem og studere det nærmere”.
Da dåpsdagen kom fikk jeg vite at det skulle bli stilt meg tre spørsmål som en slags offisiel høring eller ‘trosbekjennelse’ om du vil. Jeg fikk vite at det var meningen at jeg skulle svare ja på dem alle :p Jeg ble nervøs, for jeg ville ikke stå der i kirken og lyve foran Gud og menigheten, men jeg ville heller ikke skape en megaskandale ved å si “Nei, dessverre, det vet jeg ikke om jeg tror på.”
Men det var ikke håndballklubb-presten som døpte meg (som for øvrig er veldig grei, har en kul dialekt og masse kunnskap) det var en annen (som for øvrig også er veldig grei og som også har en spennende dialekt da han opprinnelig kommer fra England ) og spørsmålene han stilte meg inneholdt ikke de tre englebudskap, den profetiske gave eller kristi tjeneste i den himmelske helligdom, og jeg kunne med rent hjerte og samvittighet svare ja på at jeg tror jeg er elsket og tilgitt av Gud, som valgte å dø for mine synder, og som gjennoppsto og som har lovet sine etterfølgere evig liv gjennom Jesus Kristus (Amen ) !
I dag finnes det en hel del ulike kristne trossamfunn, og uenighetene er mange (også internt i de ulike samfunnene). “Bare 9 av de 10 bud gjelder i dag.” “Vi holder dem alle, for vi er den sanne menighet!” “Men vi er fylt med ånden, for vi taler i tunger!” “Men vi har fått profeten… og vi er så hellige at vi spiser ikke en gang svin! -helst bare grønnsaker 
“
Jeg har enda ikke blitt klok på de mange profetiene; på 1844, de tre englebudskap og Ellen G White. Og når det gjelder læren om døden, de dødes tilstand og oppstandelsen finner jeg per i dag at ulike skriftsteder motsier hverandre, og jeg er fortsatt litt forvirret på det området (selv om jeg vet godt hva jeg gjerne vil tro ;p ).
Men er det dette som er avgjørende for å være en kristen – det å tro på den menneskeskapte liste over den enkelte kirkes trospunkter?
Fariseerne og Saddukeerne hadde også trospunkter, men de hadde ikke Jesus. Jeg tror en kan tro på de ulike trospunktene fullt og fast og ha en teoretisk forståelse av Gud, men det vil ikke frelse en! Ikke en gang om trospunktene en tror på er de korrekte. En tro basert på bare teori er en tom tro. En tro uten kjærlighet og et forhold til Jesus er ikke verdt noen ting. Når Jesus kommer tilbake vi han ikke si “du får være med for din forståelse av profetiene er korrekte!” Han vil si “kom og bli med du som trodde på meg, du som trodde på min død og oppstandelse, du som jeg fikk lov å kjenne, du som elsket meg og elsket din neste.”
Jeg tror sauene på Jesus’ høyre side vil være mennesker fra mange ulike trossamfunn, og det skulle ikke forundre meg om det ikke er en eneste en av dem som har skjønt det hele.
Når Paulus skriver til menigheten i Korint skriver han at det er gjennom å tro på evangeliet at en blir frelst. Evangeliet beskriver han så med at Kristus døde for våre synder, ble begravet og sto opp igjen (1.kor 15. 1- 4). Jeg vil si at å være en kristen er å tro på evangeliet, og å ha sin identitet i Jesus kristus ved å stole på hans løfte om evig liv den dagen han kommer igjen, og ved å leve et liv hvor Jesus og hans grenseløse kjærlighet får lov til å være midtpunktet.
Matt 25, 34-40 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: “Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.” 37 Da skal de rettferdige svare: “Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?” 40 Men kongen skal svare dem: “Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.”
Rett liv overstiger rett lære. Det vi ser utifra denne teksten er at det er rett liv som til syvende og sist er det viktigste. Det slo meg også etter å ha lest Veien til Kristus av Ellen G White. Der er det forholdet til Jesus som vår frelser og et liv som gjenspeiler hans liv på jorden som står i fokus.
Det betyr ikke at doktriner ikke er viktige, men av og til må man tenke på rekkefølgen av ting.
‘Rett liv overstiger rett lære’. Jeg skjønner kanskje hva du mener, men hmm…
Er bare veldig lett å forbinde ‘rett liv’ med masse annet enn de barmhjertige gjerningene Jesus snakker om, når man har vært noe tid i kristne sammenhenger.
(håper det er greit å kommentere på andre kommentarer og :p)
[...] angående (u)viktigheten av trospunkter når det kommer til hva det vil si å være en kristen (det her er egentlig del 1 av denne posten) føler jeg meg klar til å begynne å skrive om om det som [...]
Hei Maya og Jonas
Jeg synes det er så gøy at de på Jesus høyre side svarer med å spørre ham når de gjorde alt dette. De gjorde det altså ikke bevisst, og er derfor ikke frelst på grunn av at de gjorde seg fortjent til det ved å følge en liste over ting de måtte gjøre. De er fylt med ånden og har gått inn i de gjerninger som Gud på forhånd har lagt klare for dem, helt frivillig, helt naturlig. De gjorde det ikke med den intensjonen at de skulle bli frelst, men de gjorde det i kjærlighet til Gud og sine medmennesker.
Jonas: “Er bare veldig lett å forbinde ‘rett liv’ med masse annet enn de barmhjertige gjerningene Jesus snakker om, når man har vært noe tid i kristne sammenhenger.”
Heldigvis gjorde Maya jo klart, at det ikke bare var kristenkulturelle normer, hun snakkede om: “Der er det forholdet til Jesus som vår frelser og et liv som gjenspeiler hans liv på jorden som står i fokus.”
Amen brothers and sisters!