“Kan det virkelig være så enkelt?” tar jeg meg selv i å tenke de sene nattetimer. Da slår det meg at det er nettopp dette som er tittelen på Timothy R. Jennings bok som jeg har brukt store deler av de siste dagene på å lese.
Jeg ser ikke alltid hvorfor jeg er plaget av skyldfølelse og dårlig samvittighet. I noen tilfeller finner jeg det bare ikke logisk. “Jeg har da ikke gjort noe galt, har jeg?”
Men i natt så jeg det. Jennings teori gav mening. Enkel, men så innsiktsfull. Hjelpsom, men samtidig så finner jeg noen aspekter så deprimerende (selv om jeg tror at hans hensikt nettopp er det motsatte; å gi håp og helbredelse).
Jeg skjønte hvorfor jeg i natt følte meg så dårlig. Det var ikke handlingen jeg hadde utført i seg selv som var gal (though det vil nok være uenigheter om dette, men det er egentlig ikke poenget. Det kunne vært en hvilken som helst handling), det var hva som fikk meg til å utføre handlingen! Jeg hadde brukt fornuften og kommet frem til at dette er egentlig ikke så lurt. Jeg hadde hørt at min samvittighet sa at “dette bør du egentlig ikke gjøre Serina.” Men så hadde jeg lyst til å gjøre det likevel. Jeg handlet på impulser og ignorerte at fornuften og samvittigheten min ikke var enig.
Skyldfølelsen kommer av, skjønner jeg nå etter at jeg har lest Jennings, at jeg bare fulgte mine impulser og gikk i mot min fornuft og samvittighet. Ikke fordi denne handlingen i seg selv nødvendigvis er gal, men fordi jeg vet at jeg kunne hatt lyst til noe annet, noe som virkelig er galt, og om jeg i slike tilfeller også ignorerer fornuften og samvittigheten så kan det gå galt. Fryktelig galt.
Poenget er at mangel på selvkontroll trenger ikke alltid å ha store, innlysende, negative konsekvenser. Jeg kan bli sett på som spontan og morsom, fordi jeg dropper en dag med eksamenslesning fordi jeg heller vil finne på noe gøy med venner. Jeg kan bli sett på som generøs og snill fordi jeg bruker resten av pengene mine på å spandere is på ungdomslaget i kirken. Og disse handlingene er ikke feil i seg selv. Jeg tror det kan være sunt å velge å gjøre slike ting avogtil, men ikke hvis en velger imot sin fornuft og samvittighet! Hvis min fornuft og samvittighet forteller meg at i dag burde jeg egentlig være hjemme og lese, for det er faktisk viktig å stå den eksamenen, eller den forteller meg at jeg har snart tom for penger på kontoen, så nå er ikke tiden for å være spandabel, men jeg likevel velger å gjøre det, så kan jeg utføre handlinger som i teorien kan være “korrekte”, men som likevel vil bli feil fordi den egentlige grunnen til at jeg gjør det er mangel på selvkontroll.
Jennings er en kristen psykiater. I boken “could it be this simple?” setter han opp et hierarki av hvordan han mener Gud illustrerte hjernen vår til å fungere. Fornuft og samvittighet er på topp, mens følelser er på bunn (jeg vet ikke om jeg er helt enig i Jennings definisjon på følelser. For meg virker det ofte som om han bare beskriver lyster, begjær og impulser, mens han beskriver samvittigheten som fornuftsbasert, og jeg vil påstå at følelser er mer enn lyster og at samvittigheten min tar i bruk en god del følelser for å fortelle meg om noe er rett eller galt, men så er det Jennings som er psykiateren her, ikke jeg).
Poenget hans er at vi bør alltid spørre fornuften og samvittigheten vår før vi tar et valg. Han stiller spørsmålet:“Reflect a moment on your life and consider your 10 most regrettable actions – what you wish you could undo or wish you’d never done. How many of those occured after a reasonable and conscientious review of the facts and circumstances? How many were based on feelings?”
Han fortsetter med å si at hver eneste person han har spurt om dette, uten unntak, har sagt at de aller fleste tilfellene var basert på følelser. Og jeg kan si at det er det samme for meg (selv om jeg ikke liker å bruke ordet følelser, men vet ikke helt hvilket annet ord jeg skal bruke).
En av historiene som Jennings forteller, som var en av dem som fikk meg til å forstå min egen skyldfølelse som jeg ofte får uten at jeg tydelig kan se hvorfor (jeg har hatt en anelse om at det har hatt noe å gjøre med selvkontroll, men nå faller liksom bitene ordentlig på plass) er om en kvinne som var utro mot mannen sin. Hun angret, og ba om tilgivelse, både til mannen og til Gud. Og mannen tilgav henne (og jeg håper da også at Gud gjorde det, selv om det er her teorien til Jennings begynner å bli noe deprimerende og skummel slik jeg leser den…), men denne kvinnen ble ikke kvitt skyldfølelsen og skammen, til tross for at hun hadde tilstått og fått tilgivelse. Jennings mener at årsaken er at hjernen hennes fungerer fortsatt på samme måte som når hun brøt ekteskapsløftet. Når hun var utro handlet hun på impulser (eller følelser om du insisterer) i stedet for å bruke fornuften og samvittigheten. Og når hun senere, i løpet av de 7 årene som fulgte med skyldfølelse, fortsatte å handle på impulser og gå i mot fornuften og samvittigheten så gjenopplevde hun de samme følelsene som hun hadde etter å ha vært utro. Hun var ikke “helbredet” i følge Jennings. Dette til tross for at de handlingene hun nå gjorde på impuls ikke var moralsk feil. De var bare gjort på feil grunnlag!
Etter å ha lest 100 av 160 sider sitter jeg igjen med en enkel, men noe som for øyeblikket synes som en passend og korrekt forklaring på tanker og følelser jeg har. Jeg finner det hjelpsomt å bli minnet på at fornuften og samvittigheten skal være grunnlaget for de valgene jeg tar. Men likevel må jeg tilstå at jeg ikke alltid klarer det. Jeg feiler og lar lyster, følelser og impulser styre meg, selv om jeg vet at det strider i mot det som jeg ser på som rett. Så selv om jeg finner boken hjelpsom, så gjør den meg også noe deprimert og motløs. For den bekrefter hva jeg selv tenker; at jeg ikke er helbredet. Og jeg har en mistanke om at når Jennings snakker om helbredelse så mener han også frelse. For å være passende for Guds rike må vi la hjernen vår fungere slik Gud skapte den til å være (han sier ikke dette direkte, og han virker oppriktig talt som en brennede kristen som ønsker å spre Guds godhet og helbredelse til alle mennesker, men dette er hvordan jeg opplever det).
Kanskje gjør det ekstra vondt å lese fordi jeg ikke kan finne noen bibelvers som sier “Gud elsker deg og lar deg få være en del av hans rike selv om du avogtil velger å følge dine lyster og ikke eier selv-kontroll”. Jeg lengter sånn etter å være det perfekte mennesket som Gud opprinnelig skapte oss til å være. Men denne lengselen er skadelig om den bli en prestasjon jeg må gjøre for å være god nok for Gud. Jeg får velge å tro at når Paulus skriver i sitt første brev til korinterne om at vi skal alle forvandles ved det siste basunstøt (1. kor 15. 51) så handler det ikke bare om en fysisk forandring, men også om å få en perfekt indre karakter, med selvkontroll og kjærlighet som aldri svikter.
Men Å, hvor godt det hadde vært å hatt den kjærligheten og selvkontrollen nå… Og det er vel det Jennings forsøker å forklare oss at vi kan ha. Og så er det vel kanskje også det jeg forventer at Gud skal gjøre i meg. Det skjer bare ikke…
Hej.
Jeg tænkte jeg lige ville kommentere en lille smule på det du skriver, for jeg er ikke fuldstændig enig med hvad Jenning mener. Det skal her nævnes, at jeg ikke har læst bogen, men kun læser hvad du skriver.
Du skriver at Jenning nævner at ingen har svaret at en af de ti ting de fortryder mest har været baseret på fornuft. Det har det i mit tilfælde. Fornuft og logik er for mig det samme. Jeg tænker meget logisk (i hvert fald ifølge mig selv) men når jeg tager valg, så gør jeg det velovervejet ud fra hvilke ricisi der er for og imod, og ud fra hvordan jeg ser en større sammenhæng i det.
Jeg har taget valg, som jeg i situationen havde dårlig samvittighed med, og alligevel valgte at tage, fordi de så mest logisk rigtige ud. Nogle af disse ting har jeg så fortrudt bagefter, enten fordi logikken viste sig ikke at holde, eller fordi logikken viste sig at holde, men det alligevel på uforklarlig måde bliver ved at føles forkert, mens andre gange igen så er det gået op for mig, at logikken var i orden men min samvittighed var baseret på følelser, der ikke var rationelle – altså byggede på noget, som jeg egentlig ikke kunne stå inde for. Det kunne f.eks. være hvis jeg er vokset op med et tankesæt, som jeg egentlig har taget afstand fra, men ikke har opdaget alle de steder, hvor de influerer mine tanker. Det vil så påvirke min samvittighed der til at synes noget er forkert f.eks., selvom jeg egentlig mener at det er rigtigt ifølge min fornuft, og så er min samvittighed i konflikt med min fornuft – bare for at sige, at fornuft og samvittighed ikke altid følges ad.
Det er så let at give sine følelser skylden for al dårligdom, men i virkeligheden handler det nok bare om hvilken del af dig du lægger vægt på du tager beslutninger med, og hvis du så tager nogle forkerte valg, så giver man den del man tager beslutningerne med skylden og så generaliserer man. Men dette går altså ikke. Jeg tror vi er skabt både med fornuft og følelser, og jeg tror ikke man kan sige at den ene ting er dårlig og den anden god. Man kan heller ikke sige at ens samvittighed altid er den man kan rette sig efter for at vide hvad der er rigtigt. Jeg tror man er nødt til at se på alle de sider Gud har givet en til at afgøre om ting er rigtige eller forkerte og det vil altså sige både fornuft, følelser og samvittighed – for lige at tage disse tre.
Det er ikke for at sige at man ikke kan handle forkert og imod hvad man selv mener er rigtigt, for det tror jeg godt man kan og det tror jeg selvfølgelig ikke er meningen. Men at sige at man ikke skal lade sig styre af følelser, tror jeg ikke er rigtigt – tænkt hvis man slet ikke lod sig styre af følelser om impulser . Så ville man f.eks. blive kæreste med en som man havde tænkt sig frem til var den bedste og kun det. Kærlighed er en blanding af vilje, fornuft, følelse, lyst, impuls. Det er derfor vi har forelskelsen – for at vi kan handle på vores følelser og tage en chance som vi i virkeligheden ikke fuldstændig ved hvad indebærer – og så lærer vi lige så stille at elske hinanden med resten også. Det sidste skridt inden man bliver kærester handler jo ikke om fornuft. Man kan ikke tænke sig til hele vejen.
Det andet du skriver om er, om hvorvidt Gud elsker dig selvom du vælger at følge dine lyster og ikke har selvkontrol, på trods af du ved, hvad der er rigtigt. At du gerne vil være den person som Gud har skabt dig til her og nu. Det kan jeg godt forstå! Det er aldrig rart at være i konflikt med sig selv (eller med Gud) men jeg må sige, at jeg tror ikke at vi kommer til at opleve at blive som Gud havde tænkt det her på jorden. Jeg tror vi må leve med, at vi har synd i vores liv mens vi er her.
Jeg faldt lige over Romerbrevet – jeg synes det beskriver hvordan Gud kan frelse os rigtig godt, selvom det er noget indviklet skrevet! (Rom 3 måske) Jeg synes det siger lidt om at Gud elsker os selvom vi ikke gør alt hvad han siger, og at han godt er klar over at vi ikke kommer til at blive perfekte. Der er ingen retfærdige mennesker. Kun Jesus. Så vi må forsøge at gøre vores bedste og at lade Gud arbejde i os, men vi bliver stadig ikke retfærdige. Jeg tror ikke at han mener at han vil gøre os retfærdige som forandre os til at være retfærdige, men at han vil gøre os retfærdige fordi han er retfærdig, og vi så ikke behøver at være det.
Jeg ved ikke om jeg har hjulpet overhovedet. Og håber ikke det lange svar har skræmt dig alt for meget! Det er godt ment i hvert fald
Katrine,
“Du skriver at Jenning nævner at ingen har svaret at en af de ti ting de fortryder mest har været baseret på fornuft.”
“Han fortsetter med å si at hver eneste person han har spurt om dette, uten unntak, har sagt at de aller fleste tilfellene var basert på følelser.”
Han skriver at de aller fleste tilfellene som de han hadde spurt angret på ikke var basert på fornuft og samvittighet (men på følelser).
“så er min samvittighed i konflikt med min fornuft – bare for at sige, at fornuft og samvittighed ikke altid følges ad.” Jennings mener heller ikke at fornuft og samvittighet alltid sier det samme. Det er nettopp derfor det er så viktig at begge to er en like viktig del av dømmekraften. Fornuft alene fungerer ikke, og heller ikke samvittighet alene.
“Jeg tror vi er skabt både med fornuft og følelser, og jeg tror ikke man kan sige at den ene ting er dårlig og den anden god.” Jeg tror også vi er skapt med både fornuft og følelser, og er ikke enig i den negative måten Jennings hele tiden beskriver følelser. F.eks vil jeg påstå at min samvittighet tar i bruk en god del følelser for å fortelle at noe er galt (i motsetning til Jennings som ser samvittighet og følelser helt adskilt). Finner det også bibelsk at Gud vil vi skal føle. Men som Jennings finner jeg det også bibelsk at Gud ikke ønsker vi skal velge etter lyster, begjær og egoistiske drifter.
“Så ville man f.eks. blive kæreste med en som man havde tænkt sig frem til var den bedste og kun det.” Ja, jeg finner det vanskelig å gå med på jennings tanke om at kjærlighet ikke handler om følelser men enkelt å greit om å ta et valg og følge et prinsipp. Jeg skjønner tanken, men vet at jeg selv ikke kunne gått inn i et slikt “fornuftsekteskap” uten å føle meg utrolig falsk…
“Men jeg må sige, at jeg tror ikke at vi kommer til at opleve at blive som Gud havde tænkt det her på jorden.” Det trenger jeg å minne meg selv på om igjen og om igjen. Og det er nettopp de gangene jeg husker på det, når jeg stoler på at min identitet er i Jesus, det er de gangene jeg har det bra og kan føle den kjærligheten som jeg så meget lengter etter de gangene jeg ikke stoler på at min identitet er i Jesus. 1. Korinterne kapittel 15 er blitt en favoritt. Kapittelet om oppstandelsen og forvandlingen vi skal gjennomgå fra det jordiske til det himmelske mennesket, ved lyden av den siste basunen. Om håpet om en fullkommen, kjærlig og perfekt evighet sammen med Jesus
Det virker som om dere bruker samme ord om forskjellige ting, synonym ordboken min sier:
Fornuft = bondevett, bonsens, commonsense, dømmekraft, erkjennelse,fatteevne, folkevett, forstand, intelligens, klokhet, klokskap, logos, omdømme, omløp, omtanke, ratio, resong, skjønn (lekmanns-, skipper-), sunn sans, vett, visdom; lignament (likn-), logikk, mening, plan, rimelighet, tanke.
Samvittighet = hjerte, indre stemme, samvett.
Følelse = affekt,emosjon, feeling, følsomhet, kjensle, nerve, tokke, se instinkt, sans.