-Keirsey fra et kristent perspektiv
Nå er det ni måneder siden Jonas for første gang introduserte meg for David Keirsey og ‘Please understand me II’ , men jeg finner stadig Keirseys arbeid like interessant, spennende, nyttig og lærerikt. Menneskene rundt meg er ikke lengre barnslige eller voksne, trangsynte eller intelligente, eventyrlystne eller kjedelige; de er SP-er (Artisans), SJ-er (Guardians), NF-er (Idealists) eller NT-er (Rationals).
Har du enda ikke tatt testen så kan du ta den på linken som Julie har lagt ut. Dette er riktignok ikke keirseys versjon (som er min favoritt), men den er basert på det samme grunnarbeidet av Carl Jung og Myers-Briggs som Keirsey har brukt i utviklingen av sin ‘temperament-sorter’ (har du lyst til å gjøre det ‘ordentlig’ og lære mer så gjør deg selv den tjenesten å kjøp boken. Under 100 kr og fri levering fra bookdepository 
). Følgende innlegg krever en noenlunde forståelse av bokstavkodene E/I, N/S, F/T og J/P og de ulike ‘hovedgruppene’. Se f.eks. Julies link eller keirseys bok for mer informasjon.
I de senere tider har jeg blant venner og kjente hørt ulike idéer om hva som er ‘idealmennesket’. I kristne kretser (som per definisjon tror at Jesus og Gud er én) er det gjort forsøk på å plassere Jesus (og da følgelig Gud) inn under de fire hovedgruppene. Som påpekt av min gode venn Lars er det fascinerende å se hvordan de fleste av oss til slutt kommer frem til at Jesus tilhører samme kategori som oss selv. “Han var en stor tenker” hører jeg NT-er si. “Han var ingen tenker, men en “doer”. Det handlet ikke om teori, men om praksis,” svarer SP-ene. “Han var en idealist. En filosof fullt med kjærlighet og store drømmer,” hevder NF-ene. “Han var en ‘Guardian’, ” kommer til slutt SJ-ene frem til. Han fikk sin rolle tildelt, og utfylte den som best han kunne. Ansvarsbevisst og pålitelig. Og så var han jo snekker… “
Jeg tror ikke vi kan plassere Jesus i noen av gruppene. Gud er vår skaper og står bak alle de ulike personlighetstypene. Han er større enn oss alle; enestående og unik. Og så kommer spørsmålet; om Jesus er vårt ideal, vårt forbilde, betyr det at vi skal forsøke å være alt på en gang vi også?
Jeg tror ikke det. Jeg tror vi ble skapt forskjellige med den hensikt at vi alle skal være det beste vi kan være, og utfylle de rollene vi selv kan best. I Paulus første brev til korinterne (kap. 12) beskriver han hvordan vi alle er ulike lemmer av Kristus kropp, og som ulike lemmer har vi ulike oppgaver.
For noen dager siden sa en ENTP-venninne av meg at hun skulle arbeide med å bli mer J. “Hvorfor det?” spurte jeg. “Jo, fordi jeg tror Gud ønsker det av meg.” “Tror du virkelig Gud ønsker at du skal være en J?!,” spurte jeg vantro. “Ja, Gud ønkser da det beste for oss, og det er da mye bedre å være en J!”
Jeg kan godt forstå hvordan hun tenker. Og jeg tror at når det gjelder J-trekk og P-trekk så er samfunnet noe mer J-vennlig. Det blir sett på som en fordel i jobbsøknader og i referanser å være beskrevet som en organisert og strukturert J. Om jeg tenker tilbake på hvordan jeg tenkte før (da jeg var umoden og uvitende og enda ikke hadde sett lyset -keirsey that is) så husker jeg at jeg også irriterte meg noe over den type mennekser (p-er ser jeg nå) som bare hele tiden fikk nye idéer og startet opp nye prosjekter rundt omkring, men som aldri fullførte dem. Hva skulle vi med disse tilsynelatende ansvarsløse og vimsete ‘rote-koppene’?
Heldigvis, ser jeg nå, så er ikke alle like J som meg (på Keirseys test scoret jeg 2 P og 18 J!!). Hadde alle vært det hadde det startet opp få nye prosjekter rundt omkring (det med å starte opp prosjekter er bare ett aspekt av det å være en J eller en P, men jeg velger å se på dette aspektet i denne posten, selv om det er mange flere). Jeg vil ikke starte opp noe uten jeg kan gi meg fullt ut i det og har en tro på at jeg kan gi 100% og gjøre mitt beste, og at jeg har tid til å følge det opp. Jeg er redd for å feile (ja, dette har også noe å gjøre med mine perfeksjonistiske tendenser, men så tror jeg også j-er har en høyere tendens til å være perfeksjonistiske enn p-er, som Julie blogget om her.). Mine p-dominerte bekjente derimot har nye idéer og nye prosjekter på gang stadig vekk. Og nei, de klarer sjeldent å følge opp alt de starter på, men det gjør ikke noe, for det er ofte en J der klar til å overta! Og om den j-en aldri dukker opp, så var det likevel verdt et forsøk, og så går det kanskje bedre med neste prosjekt. J-er og P-er utfyller hverandre. Vi trenger begge deler. Jeg tror ikke at Gud har en forkjærlighet hverken for P-er eller J-er. Jeg tror at han ønsker at du skal finne ut hva du ble skapt til å være, og bruke dine særegne trekk til å tjene han som best du kan. Er du skapt til å være en hånd, vil du ikke føle deg vel om du får øyets plassering. Selv ikke om samfunnet generelt ser ut til å foretrekke øyer. Som David Keirsey sier det: “our attempts to reshape others may produce change, but the change is distortion rather than transformation.” Vi kan tvinge våre kjære P-venner til å bli mer J, men jeg tror ikke vi vil gjøre hverken dem, oss selv, Gud eller samfunnet generelt en tjeneste.
“Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere.» Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verd, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer.” (kor 12. 12-26)
Andre tanker som har vært diskutert i det siste er om en bestemt personlighetstype er nærmere Gud enn andre. I min vennekrets har det vært debattert at ved å være en NT kan en ha en sunnere relasjon til Gud ved å slippe de ustabile følelsene som en NF ofte kan ha, og på grunn av NF-ens tendens til å ‘lettere gi etter for fristelser’. Jeg, en NF, vet at jeg har enklere for å gi meg hen til følelser enn en NT, og å gi seg hen til alle slags følelser er ikke alltid like lurt. Men det er ikke alltid dårlig heller! Alle følelser er ikke egoistiske lyster! Medfølelse, brobygging og relasjonskapning er også trekk som kjennetegner NF-en. Jeg har tro på at en NF kan utvilke Åndens frukt som inkluderer selvbeherskelse (gal. 5.22) og samtidig være en NF.
NF-er har en tendens til å ha en iver og en entusiamse som er sjeldnere funnet blant de mer rolige og stabile rasjonalistene, nettopp på grunn av NF-enes tendens til å hengi seg til følelser. Jeg vil ikke ikke bytte bort min iver og entusiasme, og tror heller ikke at dette er nødvendig for å utvikle en bedre selvkontrol. Hva jeg har skjønt er at våre særtrekk vil være både våre styrker og våre svakheter, avhengig av situasjonen og hvordan vi bruker dem. Men den Hellige Ånd kan arbeide i alle de ulike personlighetene og bruke våre særtrekk til det beste.
(se gjerne Jonas post angående NF/NT-konflikten)
Jeg tror ofte vi begår en stor feil når vi snakker om det vi kaller selv-realisering og om å vokse opp og utnytte vårt potensiale til det fulle. Selv-realisering vil for de ulike personlighetene bety helt forskjellige ting. Maslow foreslo at toppen av selvrealisering var ‘kunnskap for kunnskapens skyld’. Dette er helt klart et NT trekk. For en SP vil ikke selv-realisering være kunnskap og teorier. For en ESFP f.eks vil det være noe i retning av å skape mest mulig lek og moro ut av livets situasjoner, gi vennene ‘a good time’, være generøs og å være med på det som skjer.
Jeg tror ikke på at Gud har skapt et idealmenneske som han bare driver og masseproduserer. Jeg tror at Gud er idealet, og at vi sammen, med alle våre særtrekk og med Den hellige Ånd som virker i oss, kan virke som Jesu legeme her på jord. Sammen er vi idealet!
Angående din P-venninne, tror eg kanskje det med J/P e litt det samme som med F/T, at selv den mest uorganiserte P må klare å strukturere hverdagen sin bare litt, og selv den mest organiserte J må klare å bare la ting flyt litt noen ganger. (uten å gå bort fra sin grunnleggende disposisjon)
Selv om jeg ikke besitter den samme kunnskapen som deg på dette området, slår det meg umiddelbart at det kan være farlig å legge for mye i disse teoriene.
Jeg er forsåvidt ikke i tvil om at Keirseys teorier på mange måter kan være veiledende for tolkningen av personlighetstyper. For min egen del var resultatet jeg fikk på Julies test gjenkjennelig, men jeg vil aldri regne det som absolutt. Det blir som med et horoskop: Det er lett å sette hendelser man har opplevd eller opplever i sammenheng med spådommen som blir gitt, men dette er først og fremst gjerne av den grunn at man ønsker det slik.
Slike tester er dog moro, ingen tvil om det. Det på mange måter ganske fornøyelig å kategorisere personer og deres personligheter, noe jeg også gjør selv – hele tiden. Man higer alltid etter å åpne nøkkelen til både ens egen identitet, så vel som andres, gjerne for å forstår de interaksjonene som oppstår mellom forskjellige mennesker.
Det farlige med dette, i mine øyne, er hvordan vi forsøker å kategorisere mennesker etter bestemte teorier. Generelt kan visse trekk være tydelige, men menneskets individualitet fordrer i utgangspunktet kaos. Heller før enn siden vil jeg tro at visse trekk ved en person vil komme i konflikt med teorien, rett og slett fordi hverken vi eller verden kan sees i sort/hvitt – og ikke minst fordi mennesket er så evig skiftende. Dette har jeg selv opplevd i mine forsøk på å forstå menneskene rundt meg; ting er sjeldent slik de ser ut.
Bedre blir det heller ikke av at enkelte mennesker, slik som din venninne, arbeider svært bevisst mot én bestemt, fastsatt verdi. Dette må ikke misforstås: Det er vel og bra at man arbeider med seg selv for å foreta en endring ved ens person, men hva er motivasjonen og hensikten?
Slik din venninne fremstilles kan det virke som hun gjør dette i større grad for noen andre (Gud?) enn for seg selv. Det hele fremstår kunstig og falskt, som om man gir avkall på sin egentlige person for å leve som noen man ikke er. Kanskje dette er noe jeg ikke helt forstår da jeg ikke er kristen (eller religiøs i det hele tatt), men det kan se ut som om hun forsøker å tilpasse seg systemet heller enn at systemet skal tilpasse seg henne.
For mennesket, som er født til frihet, er dette en uting. System er et gode, men aldri absolutt. Kall det gjerne veiledende. Vi vil aldri kunne passe inn i visse bokstaver eller verdier, fordi vi er så ulike.
Og det er med dét jeg vil påstå, om ikke advare om, at eventuelle personlighetsteorier må bli sett i lys av det de faktisk er: Teorier, med sin mangel på nyanser og sin feilbarlighet, og ikke faktiske svar. På det grunnlag kan det også gjerne være lurt å ikke tillegge de resultater og oppdagelser man gjør seg i denne sammenhengen for mye tyngde. Interessant skal jeg dog ikke nekte for at det er.
Velvalgte og gjennomtenkte ord Daniel. Jeg vet jeg har en tendens til å forelske meg veldig i alle mulige slags teorier (haha, nå var jeg fristet til si at det er en NF-ting ;p ).
However (har vi noe passende ord for ‘however’ på norsk?!!), det er veldig spennende å lese om historien til ulike personlighetsteorier, hvordan det helt fra ehm.. eldre tider (det står en del om historien i keirseys bok, som jeg nå har lånt bort, så jeg kan ikke gjengi nøyaktige årstall, men en kommer også over dette i f.esk filosofi-historie.) har vært teorier som alltid har resultert i 4 hovedgrupper. Det jeg finner så spennende er at Keirsey forsøker å spore opp disse fire ulike gruppene, og linke dem opp til sine egne (basert på Jung og Myers-Briggs). Vi kan også finne disse 4 hovedgruppene igjen i verdenslitteraturen, som jeg igjen finner veldig spennende.
I motsetning til keirseys teori (og de teorier som han bygger på) har vi de sosiologer og psykologer som hevder at et menneske er bare et resultat av de erfaringer det har gjort seg, og at man kan gjøre et barn akkurat slik man vil ha det. Dette var en veldig populær teori en stund, og er det blant mange enda… Hm, men nå vet jeg ikke helt hvor jeg er på vei. Jeg har veldig lyst til at du skal lese de første kapitlene i keirseys bok Daniel
Og så skal jeg fortelle meg selv litt oftere at dette bare er menneskeskapte teorier, og at vi er for enestående til å bli beskrevet med 4 bokstaver!!
Serina; Maslow var en NF:p
Kommentaren min ble så lang at jeg bestemte meg for å lage den som en blogpost i steden:
http://julietankar.wordpress.com/2008/05/25/ikke-helt-forn%c3%b8yd-med-et-firebokstavs-fengsel/
(med tanke på Julie sin post og)
Tror kanskje en bred generaliserende modell vil være lettere å forholde seg til for en NF-type enn en NT-type. Om detaljene og et konsistent sammenhengende argument er veldig viktig for deg (NT), og måten og teste ut en teori er å forsøke å teste delkomponentene ved å angripe dem for å se om de holder, er teorier som dette et lett mål.
Men, verden e’kje så entydig, så kanskje en generaliserende teori er den eneste måten å beskrive virkeligheten på med noenlunde nøyaktighet, fordi en konsistent modell ville blitt for kompleks til å ha en greit håndterbar (kan man si det på norsk?) forklaringsverdi (om en sånn modell i det hele tatt kunne finnes). Som NF har jeg det veldig greit med denne modellen
Til sist må eg bare bemerke at det e fantastisk som denne modellen kan forutsi disposisjoner selv hos de som ikkje nødvendigvis ser noe lys i den :p
Jeg synes det måtte komme en NT som faktisk er positiv til disse personlighetstyper! Det er som du sier Jonas at jeg som NT er kritisk til slike teorier som dette og at den må deles opp i delkomponenter for at jeg skal være sikker på at den vil kunne stå på sine egne premisser.
I begynnelsen når jeg hørte om denne teorien var jeg veldig skeptisk og jeg assosierte denne typen tester med en gang med horoskoper. Slik jeg ser på horoskoper, virker det som at de som tror på horoskoper legger veldig godt merke til alle tilfeller der teorien stemmer, men ikke de tilfellene der teoriene ikke stemmer. Dermed “beviser” man for seg selv at teorien er sann. Jeg tror ikke det er mulig å la være å gjøre slike ting for man vil altid bevise for seg selv at det man tror på, men NT’er er kanskje den gruppen som er mest opptatt av å forsøke å spore opp hvor man gjør det og prøver å se alt på en så objektiv som mulig måte…
Selv om jeg har vært kritisk til teorien, så har den vist seg treffsikker så mange ganger at jeg er overbevist om at det er mye i deg. Selv om den på en måte er enkel er den mye dypere en man skulle tro når den bare har 4 bokstaver som liksom skal beskrive din personlighet. Selv synes jeg at jeg forstår både meg selv bedre og mine forhold til familie og venner. Jeg vil si at MBTI/Kersey nermest har vært et paradigmeskifte i måten jeg ser forhold og personlighet på..
Det er viktig å huske at hver av de 4 bokstavene repressenterer en preferanse og ikke i så stor grad en egenskap. Egenskaper som er assosiert med en personlighetstype er vel snarere en egenskap som personen vil utvikle, gjennom trening/repitisjon, på grunn av preferansene. To personer med samme type kan godt utvikle seg vidt forskjellig, selv om de har noen grunnleggende måter å se ting på til felles.
Jeg mener NT’er kan bli like fascinert av disse teoriene, som dere NF’er. Forskjellen ligger vel kanskje i at en NT aldri vil slutte å problematisere forskjellige sider av teorien for å se om den holder mål. At teorien har kastet lys over så mange forskjellige situasjoner er det som har gjort meg så interessert i den.
Til sist vil jeg bare si at Keirsey jo også var en INTP :p
Visste noen kom til å si det med at Keirsey e en INTP
Merker jeg har en tendens til å problematisere sider av teorien og, though, men kanskje ikkje like kraftig…
Jeg vil bare smette inn at jeg ikke ble så veldig begeistret for den p.testen med melankoliker, choleriker (skrivemåte?) etc. Der passer jeg helt klart inn i phlegmatiker kategorien, men jeg kjente meg ikke så voldsomt igjen i det som ble skrevet på samme måte som med MBTI/Kersey. Her havnet jeg i samme kategori som f.eks XSTJ-er som jeg ellers ikke har så mye til felles med.
Jeg synes heller ikke at de fleste testene og typebeskrivelsene av MBTI som er på internet er så veldig gode. Dette er gjerne fordi de blir for overfladiske og spesifikke og gjerne beskriver hvordan en bestemt person med en bestemt type er i en bestemt kultur med en bestemt grad av modning ville være.
Det som jeg personlig synes er mest interresant er det Kersey skriver om de 4 hovedgruppene.
Jeg mente ikke å si at andre typer ikke problematiserer teorien, om det er noen forskjell på hvordan vi gjør det vet jeg ikke =) Jeg er enig i at en forenklet generaliserende modell er best. En mer kompleks modell tror jeg ville få større problemer med avvik og personer som ikke passer inn i systemet; enten det eller at det bare ville være det samme som å beskrive en person med alle de egenskapene han har uten serlig kategorisering, “hei, jeg er en ASLFKRJEOOWJJDDMM, har du tatt testen?”
Det som jeg synes er så kult med MBTI/Kersey er at den er så enkel at det går kjapt å plassere ulike bokstaver samtidig som den har vist seg å være veldig nøyaktig på mange måter.
“hei, jeg er en ASLFKRJEOOWJJDDMM, har du tatt testen?” lol
“Det som jeg synes er så kult med MBTI/Kersey er at den er så enkel at det går kjapt å plassere ulike bokstaver samtidig som den har vist seg å være veldig nøyaktig på mange måter.” Enig Jon