Skrivetrang og skrivesperre på én gang

Jeg kan kjenne en brennende trang til å skrive. Til å få alle tankene mine ned før det er for sent -Før jeg drar hjem igjen, og får nye tanker..

Jeg har lyst til å skrive om verdien av selvkontroll. Om hvor lite jeg har av det, og om hvor mye jeg skulle ønske jeg hadde. Om hvordan når jeg analyserer alle de ulike tingene jeg finner meg selv streve med, så er det alltid en form for mangel på selvkontroll jeg sitter igjen med som årsaken til problemene.

Jeg har lyst til å skrive om treet som lever i en symbiose med trærne rundt, men som likevel trenger sine egne røtter for å leve. Uten egne røtter er det ikke virkelig levende, og når det ikke lengre kan leve som en parasitt ved å ta næring fra alle de andre trærne, så vil det dø.

Jeg har lyst til å skrive om maskerade-ballet. Mitt første maskerade-ball. Og om sjokoladefontenene.

Men jeg får det ikke til. Og en del av meg klarer ikke å la være å tenke at jeg burde bruke tiden på å lese til eksamen. Eller starte på det siste paperet mitt. At jeg bare burde faste fra internett den kommende uken og bruke ‘revision week’ til det den er ment for. Trene selvkontroll. I det minste har jeg avinnstallert messenger, men om det er et tegn på styrke eller om det bare understreker min svakhet ved å vitne om at jeg måtte slette programmet for å klare å la være å bruke det, det har jeg ikke helt klart å bestemme meg for.

Om én uke er det over. Da er paperet levert, og eksamen er overstått, og min ‘Newbold Experience’ vil være en avsluttet epoke av livet mitt. Den første Newbold Experience that is.. Man vet jo aldri.