Realistisk eller Idealistisk?

Mrs Godina vender blikket mot meg.

“Serina, what do you think? What is necessary to make a marriage work?”

Det er tirsdag ettermiddag, og jeg sitter i min “marriage dynamics and growth class”. Jeg meddeler min lærer og mine medstudenter at jeg tror at å gifte seg handler om å ta et valg. En velger å elske og ære en person i gode og onde dager, og det gjelder å stå fast ved dette valget. Det er et løfte, en forpliktelse. Ekteskapet er noe man må arbeide på for å få til å fungere. Ingrediensene er ubetinget kjærlighet, tilgivelse, kompromisser og viljestyrke.

Læreren er fornøyd med svaret mitt. Særlig ordene “arbeid” og “forpliktelse”.

Ekteskapstimene snakker til fornuften, men ikke til noe annet. Vi ser på ulike typer av kjærlighet fra ulike sosiologiske og psykologiske perspektiv. Ordet “romantikk” har ikke lengre den samme betydningen. Vi velger å elske den som vi tror kan gjøre oss mest lykkelig. Uegoistisk kjærlighet er en utopi. Vi lærer om de ulike stadiene i ekteskapet. Om hvordan forelskelsen går over til en mer hverdagslig og forpliktende kjærlighet. Om hvordan følelser forandres, forsvinner og byttes ut. Og det hele gir mening. Det er logisk. Jeg kan forsvare det hele med fornuften..

..Men så er det ikke fornuften, men følelsene, som dominerer meg og mine valg. Jeg finner at selv om jeg kan gi svar som tilfredsstiller læreren, så vet jeg at det innerst inne ikke er dette jeg selv drømmer om å få oppleve. Jeg husker min gode venninne Eirin sine ord: “Å, Serina, du har så store forventninger du! jeg er bare så redd at du vil bli skuffet!”

Så er det at jeg leser Keirseys kapittel om mating (fra boken Please understand me II), og det er som om jeg forstår min indre konflikt mellom følelser og fornuft bedre:

“Idealists approach mating quite differently from the other three temperaments. In their own ways the other types tend to be realistic about mating, which is to say that Artisans, Guardians, and Rationals assume their mates to be fallible, and they will go along with a good deal of compromise in making their marriage work. Idealists, on the other hand, are singularly idealistic about choosing a mate, and most often take up the romantic task of seeking the perfect mate and the idealistic relationship, what they call the “love of their life” or their “one true love,” joined with them, in a match made in heaven and creating a love timeless and eternal. In other words, NFs are looking for more than life partners in their mates - they want soul partners, persons with whom they can bond in some special spiritual sense, sharing their complex inner lives and communicating intimately about fantasies and their ethical dilemmas, their inner division and their search for wholeness. Idealists firmly believe in such deep relationships - they will settle for nothing less- and in some cases they try to create them where they don’t exist.“

Så blir oppgaven å kombinere disse idealistiske drømmene med fornuften og virkeligheten.. Om det er mulig..