For 100 pund kan et barn i Thailand gå på skole et helt år. Det kan få nok mat til et helt år, og det har tilogmed noe ekstra igjen, slik at det kan kjøpe noen godterier 
(ADRA`s mission project, Thailand)
Jeg var i London på søndag. Da så jeg en penn i et butikkvindu. 230 pund kostet den. 230 pund!!
Noen tenker kanskje at det å ha en Mont Blanc penn i lommen vitner om klasse og velstand. At de med pennen sin kan imponere og oppnå respekt (Jeg vet riktignok ikke hva disse menneskene tenker, men pennen kan umulig være så bra at den er verdt 230 pund, så det må være noe annet enn at den er god å skrive med som gjør at denne pennen selger!).
Dette skal dere vite alle eiere av en Mont Blanc penn til 230 pund (ikke det at jeg tror så mange av mine lesere tilhører denne kategorien, men likevel :p ); Dere imponerer ikke meg. I bytte mot denne pennen kunne to barn i Thailand fått gått på skole og spist seg mette i et helt år, og for de resterende 30 pundene kunne dere investert i andre penner!
13. september 2007 at 09:20
Tankevekkende og bra skrevet. Og jeg er helt enig!
8. juli 2008 at 15:14
(merkelig hva man dumper på når man googler…)
Sammenligningen kan virke bra, men er håpløst naïv. Nei, det er ikke funksjonen i seg selv, men smykket Mont Blanc man kjøper. Som smykker ellers er det en indikasjon på velstand og status – at man har oppnådd noe som ikke andre har. Du sier at du ikke respekterer slike mennesker, men du glemmer at det de fleste fattige mest av alt ønsker seg, er å komme i en slik livsituasjon at de en gang selv kan skaffe seg luksusvarer (eller ihvertfall bedre varer). Vil du virkelig ødelegge menneskets drømmer, og dermed verdien i det å leve? Åndelig utvikling og belønning er vel og bra, men de aller fleste mennesker vil aldri stoppe å søke noe bedre i denne verdenen. Disse almissene du vil gi til de fattige, bidrar generelt ikke til annet enn kortsiktig glede mer langvarig nød – slik vi har sett så ofte. Vil du bidra, får du heller oppfordre folk til å kjøpe flere varer fra disse områdene, og å la være med kun å se på prisene hele tiden.
Med din tankegang, ville de to barna ha fått mat og gått på skole i ett år, bare for så å falle tilbake i den samme elendigheten, uten mulighet til å komme seg opp uten nye almisser fra “velgjørere”. Men din samvittighet ville nok være ren, for du hadde jo gjort en “god gjerning”.
Luksus er hva skiller oss fra de primitive (ja, ofte bestialske) samfunn, for ikke å snakke om dyr – det synlige resultatet av å ha skapt mer enn kun det som er nødvendig for overlevelse. Uten vår streben for å oppnå noe som er bedre enn oss selv, eller ting som er bedre enn de vi har idag, ville ikke sivilisasjonen og dets goder (som er flere enn dets onder) ha eksistert.
Har ikke noen slik penn selv, men ser ikke bort i fra at jeg kommer til å se etter en nå. De Mont Blanc-pennene er vakre. Så får jeg heller tåle at mennesker som deg tror at de er opphøyd alle andre fordi dere kaster smuler til dem under dere.
~I~
14. juli 2008 at 14:25
Hei Istyahírë,
“Sammenligningen kan virke bra, men er håpløst naïv.”
Sammenlikningen er jo en realitet. Vedkommende som kjøper denne pennen kan velge å heller gi to barn mat og skolegang i ett år, sett at vedkommende vet om dette prosjektet.
“Du sier at du ikke respekterer slike mennesker.”
Det sier jeg da ikke. Jeg sier at jeg ikke blir imponert av å se at en person har en mont blanc penn i lommen.
“det de fleste fattige mest av alt ønsker seg, er å komme i en slik livsituasjon at de en gang selv kan skaffe seg luksusvarer (eller ihvertfall bedre varer). Vil du virkelig ødelegge menneskets drømmer, og dermed verdien i det å leve?”
Jeg tror virkelig ikke at verdien i å leve er å ha en mont blanc penn. Jeg tror materialisme er en usunn verdi, og personlig har jeg erfart at jeg har det mye bedre nå etter at det har gått opp for meg at min verdi og identitet ikke ligger i de tingene jeg har. Jeg tror både personen som velger å støtte utdanning, skolegang og mat i stedet for å kjøpe pennen, og de to barna som får lov til å gå på skolen vil få en større tilfredsstillelse og drøm oppfylt enn vedkommende med mont blanc smykket i lommen.
“Disse almissene du vil gi til de fattige, bidrar generelt ikke til annet enn kortsiktig glede mer langvarig nød”
Å gi mennesker i uland en utdanning er mye mer enn en kortsiktig glede! Riktignok tilsvarer ikke denne pennen til hele utdannelsen, men så kan vi håpe at flere vil bidra, og kanskje en også kan ta seg råd til å støtte hvert år
Jo mer barna får lære, jo større sannsynlighet er det for at de senere kan klare seg selv.
“Luksus er hva skiller oss fra de primitive (ja, ofte bestialske) samfunn, for ikke å snakke om dyr.”
Jeg tror ikke det er våre materialistiske behov som i hovedsak skiller oss fra dyrene. Jeg tror det er våre evner til å kommunisere, til å tenke fornuftig, vår samvittighet og vår ansvarsfølelse. Vi har fri vilje til å følge samvittigheten og fornuften i stedet for våre instinkter og egoistiske behov slik dyrene gjør. Vi har vilje, samvittighet og fornuft til å velge utdanning og mat for to barn i stedet for et smykke.
14. juli 2008 at 16:21
Jeg vil gjerne bruke denne vel passende anledningen til å komme med en innrømmelse. Jeg har i lange tider siklet etter å eie en genuin Mont Blanc, men på grunn av slike grufulle mennesker som Serina har jeg aldri turt å gripe sjansen. Jeg føler meg fanget mellom min dype trang til å skrive med en overpriset merkepenn og min frykt for represalier fra hevngjerrige sosialister. For lenge har vi spinkle små luksus-kapitalister blitt tråkket ned i sølen av medmenneskelighetens gigantiske såle. For lenge har vi blitt tvunget til å ta hensyn til andre såkalte «mennesker», mens vi blir proppet full av ideer om allmenn menneskelig verdi, likhet, og bekjemping av fattigdom.
Jeg er grundig lei av dette!
Folk som jeg og du Istyahírë, må stå sammen mot tyraniet, vi må kjempe for vår naturlige rett til å kjøpe dyre penner på andres bekostning! Serina og hennes kompanjonger er kun interessert i (som du så elegant pekte ut) å gi de fattige verdiløse almisser som skolegang og mat! Som vi alle vet vil for mye mat føre til overvekt (HALLO?! De blir jo tjukke!), som igjen kan føre til mobbing, nettopp på de samme skolene som de hjerteløse hjelpearbeidere prøver å tvinge barna inn på. Dessuten er det jo (som du sier) veldig lett å «falle tilbake i den samme elendigheten» etter fullført skolegang. Vi bør heller frata dem muligheten for utdanning, så slipper de å bli skuffet vis de ikke lykkes. Det finnes jo plenty av eksempler i Norge på mennesker som åpenbart behersker renskrivning (Word?), men allikevel har den antatte intelligensen av en middels tilbakestående ape
Et annet problem med slike tåpelige almisser er at når disse bestialske samfunnene får en grundig opplæring i våre overlegne vestlige normer og skikker vil de kanskje begynne å se på seg selv som våre likemenn. Dette kan medføre at de vil kreve høyere lønninger for sine primitive håndverksarbeid, og før vi vet ordet av det har våre dyrebare (og dyrkjøpte) Mont Blanc penner steget til den nette prisen 300 pund! Utifra dette geniale resonnementet kan vi feilfritt konkludere med at det faktisk er mennesker som Serina som forårsaker at vi må bruke så vanvittig mye penger på penner. Hadde det ikke vært for nettopp slike sabotører hadde det kanskje vært noen kroner til overs på studentkontoen min til de fattige og de trengende!