Idylliske klessnorer og krig i verden

Da jeg skulle henge opp klesvasken min i dag kunne jeg ikke finne klesstativet. Min første tanke var at da kunne jeg ikke henge dem opp, men jeg skjønte jo fort at det var ganske så tåpelig. Man har da tørket tøy i lange tider, og alt jeg behøvde var noe tau, og noe å feste det i. Det var merkelig hvordan jeg kunne få en slik glede over en mulighet til å være kreativ. Det flotte været virket nok også inn på humøret. Det føltes godt å hoppe rundt i hagen i undertøyet, med hyssing i hånden, mens solen skinte. Jeg fant et tre,  og en hagestol. Men da jeg hang opp de våte dongeribuksene mine ble det litt for tungt, så en blomsterkrukke måtte til for å holde stolen på plass. Da jeg betraktet verket mitt var jeg ganske så fornøyd. Jeg syntes det var den mest idylliske og kosligste klessnoren jeg hadde sett noen gang

Min mor delte derimot ikke min begeistring. “Ta ned de tauene med en gang, Serina!” sa hun da hun kom hjem. “Det ser ut som kommune-gården her! Hvordan kan du finne på noe sånn?!” Hun så forferdet ut. (Jeg har hørt henne nevne “kommune-gården” før når hun er frustrert over rotet mitt, men har aldri helt skjønt hvorfor. Hva er det? Det kan ikke være særlig pent der, hvor det enn er. Eller kanskje bare jeg og mamma har ulike oppfatninger av hva som er pent. Kanskje “kommune-gården” er full av idylliske klessnorer )

Det er rart hvor mange små-ting som kan skape uenigheter. Tilogmed en klessnor… Ikke rart det blir krig i verden.

Håp i Håpløsheten

Helgen 5. til 6. Juni var det års-møte for Adventkirkens vest-norske distrikt. Samlingen fant sted på Kopervik Folkehøgskole. Taleren for helgen var Lasse Bech, som kom reisende fra det lille, flate, landet i sør, for å dele sine tanker med oss. Temaet for helgen var Håp.

To bibeltekster han fant frem da han talte om “Håp i Håpløsheten” fant jeg spesielt inspirerende og oppmuntrende, og jeg vil gjerne dele dem med deg.

Noen ganger kan alt virkelig se mørkt ut. Det kan se ut som om “alt er over”. Som om det ikke finnes noe håp. Men så lenge Herren vår Gud lever finnes det ALLTID håp. Amen!

Emmaus-vandrerne

Den første teksten er hentes fra Lukas evangelium kapittel 24. To av Jesus` disipler var på vei til en landsby som heter Emmaus, og de samtalte om alt det som var skjedd. Deres eneste håp var ute. Jesus, han som de hadde trodd var Messias, frelseren, deres forløser, ja, deres eneste håp, han var borte. Han de så lenge hadde ventet på skulle komme og gjenopprette Davids rike i makt og herlighet, han var nå dømt og korsfestet.

“Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. Han sa da til dem: “Hva er det dere går og snakker så ivrig om?” De stanset, og så bedrøvet opp, og den ene, han som het Kleopas, svarte: “Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.” “Hva da?” spurte han. “Det med jesus fra Nasaret,” svarte de. “Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. (Jødene hadde en skikk som gjorde at de ikke regnet en person for “ordentlig” død før det var gått tre dager. Men nå var det gått tre dager siden Jesus døde, og de var derfor sikre på at han som hadde vært håpet deres virkelig var død.)

Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, men de fant ikke hans kropp. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men han selv så de ikke.”

Da sa han til dem: “så uforstandige dere er, og så trege til å forstå alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og gå inn til sin herlighet?” Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.” (Luk. 24. 15 – 27)

Da alt så mørkt ut for Emmaus-vandrerne kom Jesus og hjalp dem til å forstå det hele. Han hjalp dem til å forstå at håpet om at Jesus var den etterlengtede Messias ikke var et falskt håp, men et oppfylt håp. Han hadde kommet, og ved sin død hadde han vunnet seier over det onde, og forsonet folket med Gud. Så feil de kunne ta. Og så feil vi kan ta de gangene vi tror at alt håp er ute.

Røveren på korset

Et annet “håpløst” tilfelle var røveren på korset. Livet hans var snart over. Han var en forbryter, en forbryter som menneskemengden frydet seg over å se henge der. Det var for sent å gjøre om på noe nå. Å, hvor han ønsket seg en sjangse til. Men det fikk han ikke. Dommen var falt.

Han hadde bært sitt kors med svette og tårer, mens både menn og kvinner, og tologmed barn, stod langs veien og spyttet på ham. Nå hadde de fått sin hevn. De hadde naglet han fast, og de frydet seg over hans pine. Solen steikte, og soldatene sto og ventet på at blodtapet og tørsten skulle ta livet av ham. De var tålmodige. De visste at korsfestelse var en smertefull og langsom måte å dø på.

Ved siden av han hang det to forbrytere til. Han lurte på hva de hadde gjort. Han forsøkte å vri hodet slik at han kunne lese hva som stod på korset til ham ved siden av. Da han var blitt naglet fast hadde han hørt han si: “Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.” Han lurte på hvem av mennene i menneskemengden som var faren hans.  Det gjorde for vondt å snu på hodet, så han fikk ikke lest på korset, men han kunne høre hvordan rådsherrene hånte denne forbryteren: “Andre har han frelst,” sa de, “la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!” Også soldatene hånte han: “Er du jødenes konge, så frels deg selv!” ropte de.

“Jødenes konge!” tenkte forbryteren. Han hang korsfestet ved siden av Jødenes konge! Han hadde hørt om Jesus. Han hadde hørt hvordan han fikk blinde til å se, døve til å høre, og lamme til å gå. Han hadde hørt hvordan denne mannen var full av kjærlighet og tilgivelse, hvordan han helbredet i stedet for å fordømme. Røveren kunne kjenne et snev av håp. I denne mørke stunden, hvor han ikke burde føle noe håp, så kunne han likevel kjenne det. Han hadde tro på denne mannen som hang korsfestet ved hans side. Han hadde tro på Jødenes konge.

Den andre forbryteren som hang der, han som hang på den andre siden av Jesus, han var også med på å spotte ham: “Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Men forbryteren som hadde tro på Jesus irettesatte ham og sa: “Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.” Han fortsatte: “Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!” Jesus svarte: “Sannelig, sannelig jeg sier deg i dag: Du skal være med meg i paradis!” ( Luk kap. 23)

Når en røver som var hatet av mennesker, en røver som hang naglet på et kors, en røver som ventet på at livet snart var over, kunne finne håp i Jesus, så kan du også. Jesus ønsker å ha også deg med i paradis.

Full Catastrophe Living

While we are now blessed with “24/7 connectivity”, so we can be in touch with anybody anywhere, at any time, we may be finding, ironically enough, that it is more difficult than ever to actually be in touch with ourselves. What is more, we may feel that we have less time in which to do it, although each of us still gets the same 24 hours a day as everybody else. It’s just that we fill up those hours with so much doing, we scarecely have time for being anymore…

 -Jon Kabat-Zinn

Tenk deg glad

Jeg er kommet tilbake til haugalandet, og sommeren har for alvor startet, med soling, sommer-jobber, lesing og alt annet som hører sommeren til. Som vanlig er planene mange, men tiden begrenset. Men sommer er det like fullt, selv om jeg må innse at jeg heller ikke i år vil få tid til å lese alle bøkene, blogge alle postene, eller besøke alle stedene. Men hvorfor dvele ved tanken om alt en ikke får gjort, når en heller kan glede seg over alt en faktisk får gjort?, som David D. Burns ville sagt.

David D. Burns er forfatteren av boken “Tenk deg glad! Håndbok” som jeg har startet å lese (jeg kjøpte boken fra denne siden. Her kan du også lese mer om den.).  “Tenk deg glad! Håndbok” er oppfølgeren til boken “Feeling Good: The new mood therapy” hvor dr. David Burns introduserte en ny og banebrytende medisinfri terapi mot depresjon. Dette var kognitiv atferdsterapi (KAT) som baserer seg på å aktivt endre hvordan en tenker, og dermed også endre følelser og atferd.  Denne boken fikk en eventyrlig suksess i USA, og KAT har vist seg å ha stor effekt. Som psykologistudent ved UIB har jeg fått det innprentet at det er forskjell på “populærpsykologi” og vitenskap, og jeg har lært om kriterier og empiriske undersøkelser som skal til for at en form for terapi skal bli tatt seriøst. Denne formen for terapi oppfyller disse kriteriene. Terapien har en seriøs, veldokumentert effekt, og studiene som er gjort er publisert i prestisjefylte vitenskapelige blader. Henvisninger til forskere, artikler og psykologiske tidsskrifter står oppført i boken.

I “Tenk deg glad! Håndbok”, som også er blitt en bestselger i USA og i en rekke andre land, kommer Burns blant annet med en mange nye virkningsfulle teknikker og beskriver trinn-for-trinn-øvelser som vil hjelpe deg med å takle problemer som du -og mange med deg- sliter med i hverdagen.

Jeg bruker markeringstusjen flittig når jeg leser, og det er veldig mye jeg gjerne vil dele. Men der er ikke tid for alt, ikke i denne omgang i alle fall. Men jeg vil veldig gjerne dele noen vanlige “tanke-feller” med deg. Dette er “tanke-feil” som vi ofte gjør, og som påvirker følelsene og handlingene våre negativt. Jeg tar meg selv ofte i å gå i noen av fellene, og nå som jeg vet mer om dem kan jeg for eksempel si til meg selv at “Hei, serina, nå driver du med “alt eller intet tenkning”. Det er ikke veldig oppbyggende”. Og så kan jeg rekonstruere tankene mine, og forsøke å skape noe positivt ut av dem i stedet.

10 tankefeller (fra Burns “Tenk deg glad! Håndbok”)

1. Alt eller ingenting tenkning: Du ser ting i sort-hvitt. Dersom en situasjon ikke er helt perfekt, anser du den som totalt mislykket. Da en ung kvinne på diett spiste  en skje iskrem, sa hun til seg selv: “jeg har fullstendig ødelagt slankekuren.” Denne tanken gjorde henne så opprørt at hun satte til livs en hel liter is!
2. Overgeneralisering: Du oppfatter én eneste negativ hendelse, som for eksempel en avvisning i et romantisk forhold eller et tilbakeslag i karrieren, som et endeløst mønster av nederlag. Du bruker ord som “alltid” eller “aldri” når du tenker på det. En deprimert selger ble fryktelig opprørt da han oppdaget fugleskitt på frontruten på bilen sin. Han sa til seg selv: “Typisk at akkurat jeg har uflaks! Fuglene skiter alltid på min bil!” (Det er ganske interessant å legge merke til hvordan vi bruker ordene alltid og aldri. Forsøk selv. Det stemmer som regel ikke!)
3. Mentalt filter:Du plukker ut en enkelt negativ detalj og dvelser utelukkende ved den, slik at ditt syn på den vireklige verden formørkes. Du får f.eks mange positive kommentarer for et foredrag du har holdt (eller en tale i kirken ), men en kommentar består av mild kritikk. Du blir helt besatt av denne reaksjonen og ser helt bort fra alle de positive tilbakemeldingene.
4. Diskvalifisering: Du avviser positive erfaringer ved å insistere på at de “ikke teller”. Hvis du gjør en god jobb, sier du kanskje til deg selv at den ikke var god nok, eller at hvem som helst kunne gjort det like bra. Å diskvalifisere seg selv betyr å fjerne gleden fra livet, og det får deg til å føle deg utilstrekkelig og utilfreds.
5. Trekke forhastede konklusjoner: Du fortolker hendelser negativt når fakta som eventuelt kunne støttet dine konklusjoner, er fraværende. Tankelesning: Uten å sjekke det, trekker du uten videre den konklusjonen at noen reagerer negativt mot deg. Spådomskunst: Du forutsier et negativt utfall. Før en prøve sier du til deg selv: “Jeg kommer til å gjøre det dårlig. Hva om jeg stryker?” Hvis du er deprimert sier du kanskje: “Jeg blir aldri bedre.”
6. Overdrive eller minimalisere: Du overdriver eller forstørrer betydningen av problemene og feilene dine, eller du minimaliserer betydningen av de gode egenskapene du besitter.
7. Emosjonell resonnering: Du antar at de negative følelene du opplever nødvendigvis reflekterer virkeligheten slik den er: “jeg er livredd for å gå om bord i et fly. Det må være veldig farlig å fly.” Eller: “jeg har dårlig samvittighet. Jeg må være en motbydelig person.” Eller: “jeg er sint. Det beviser at jeg blir behandlet urettferdig.” Eller: “Jeg føler meg mindreverdig. Det betyr at jeg er en annen rangs person.” Eller: “jeg føler at det ikke finnes noe håp. Jeg må virkelig være en håpløs person.”
8. Burde-skulle-må-utsagn: Du sier til deg selv at ting burde ha vært slik du håpet eller forventet at de skulle være. En begavet pianistinne sa til seg selv etter å ha spilt et vanskelig stykke på piano: “jeg burde ikke ha gjort så mange feil.” Dette vakte slik motvilje i henne at hun holdt opp med å øve i flere dager. Å “måtte” “skulle” og “være nødt til” er lignende syndere. Utsagn med “burde” som er rettet mot deg selv fører til skyldfølelse og frustrasjon. Utsagn med “burde” som rettes mot andre eller mot verden som helhet fører til sinne og frustrasjon.
9. Stempling: Å sette stempel er en ekstrem form for “alt eller ingenting tenkning”. Istedenfor å si: “jeg gjorde en feil”, setter du et negativt stempel på deg selv: “jeg er en taper.” Du kan også stemple andre. Stempling av seg selv og andre er en temmelig irrasjonell handling. Du er nemlig aldri det samme som det du gjør. Det finnes mennesker i verden, men ikke “idioter”, “tapere” eller “tullinger”. Disse stemplene er bare unyttige abstraksjoner som fører til sinne, angst, frustrasjon og lav selvrespekt.
10. Personliggjøring og bebreiding: Personliggjøring er noe som skjer når du holder deg selv personlig ansvarlig for en hendelse som ikke er helt under din kontroll. Da en kvinne fikk melding om at barnet hennes hadde problemer på skolen, fortalte hun seg selv: “dette viser bare hvilken dårlig mor jeg er”, istedenfor å prøve å finne årsaker til problemet og derved hjelpe barnet sitt. En annen kvinne ble slått av mannen sin. Hun sa til seg selv: “Hadde jeg bare vært bedre i sengen, ville han ikke ha slått meg.” Personliggjøring fører til skyldfølelse, skam og følelser av utilstrekkelighet.
    Noen gjør akkurat det motsatte. De bebreider andre eller omstendighetene for problemene sine og overser måter de selv bidrar til problemet på: “Grunnen til at ekteskapet mitt er så dårlig, er at ektefellen er totalt urimelig.” Bebreiding fungerer vanligvis ikke særlig bra, for andre vil neppe finne seg i å bli gjort til syndebukker, og de vil derfor kaste beskyldningene rett tilbake til deg.

Det er tankene dine, og ikke ytre faktorer som skaper sinsstemningene dine (man ser tydelig at det ikke er ytre faktorer som skaper sinnsstemninger når flere personer som opplever de samme tingene reagerer helt ulikt). Spesifikke typer av negative tanker forårsaker spesifikke negative følelser. For eksempel vil troen på at du er i fare gjøre deg engstelig eller redd. De negative tankene som gjør deg deprimert, engstelig, sint, frustrert eller gir deg skyldfølelse, er ofte forvrengte og urealistiske, selv om de i øyeblikket synes å være holdbare argumenter. Det første skrittet på veien mot å bryte ut av en negativ sinnsstemning er å erkjenne at det er en nær forbindelse mellom tankene og følelsene dine, og å gjenkjenne tanke-feller, som de 10 nevnt ovenfor. Det neste skrittet er å gjøre aktive forsøk på å forandre disse tankene. Det virker

The Silence of God

Lars showed me this lyric today. It’s written by Andrew Peterson. I’d like to share it with you.

It’s enough to drive a man crazy; it’ll break a man’s faith
It’s enough to make him wonder if he’s ever been sane
When he’s bleating for comfort from Thy staff and Thy rod
And the heaven’s only answer is the silence of God

It’ll shake a man’s timbers when he loses his heart
When he has to remember what broke him apart
This yoke may be easy, but this burden is not
When the crying fields are frozen by the silence of God

And if a man has got to listen to the voices of the mob
Who are reeling in the throes of all the happiness they’ve got
When they tell you all their troubles have been nailed up to that cross
Then what about the times when even followers get lost?
‘Cause we all get lost sometimes…

There’s a statue of Jesus on a monastery knoll
In the hills of Kentucky, all quiet and cold
And He’s kneeling in the garden, as silent as a Stone
All His friends are sleeping and He’s weeping all alone

And the man of all sorrows, he never forgot
What sorrow is carried by the hearts that he bought
So when the questions dissolve into the silence of God
The aching may remain, but the breaking does not
The aching may remain, but the breaking does not
In the holy, lonesome echo of the silence of God

Opplev Ulrikken

Jeg kunne jo ikke dra hjem etter å ha vært student i Bergen et helt år, uten å ha tatt en tur opp til Ulrikken. Jeg tror ikke jeg kunne ha valgt en penere dag å dra til topps på! Norge er virkelig et vakkert land, og Bergen er et fantastisk sted å være!

Har du enda ikke opplevd Ulrikken gir jeg herved mine varmeste anbefalinger. Ta for eksempel kjæresten med på tur og gjør det til en romantisk date

Her er mine tips for et vellykket Ulrikken-stevnemøte:
1. Ta på en god deodorant etter morgen-dusjen. Turen opp gjør deg svett, og du vil jo gjerne lukte godt for kjæresten
2. Sørg for at både du og kjæresten har gode sko. Ta med gnagsårplaster, og vanlig plaster for sikkerhetsskyld.
3. Pakk drikke-flasker med vann, lommebok, våtservietter, deodorant og litt pent skifte-tøy i en tursekk. La mobilen ligge igjen hjemme
4. Flørt masse med kjæresten på gå-turen opp, og vær glad for at du har en masse tid til bare han/henne. Ingen kan forstyrre deg, da du ikke har med mobil
5. Når du kommer på toppen, finn et behagelig sted hvor din kjæreste kan vente på deg, mens du finner et toalett og “fresher” deg litt opp ved hjelp av våtserviettene, deodoranten og det litt penere tøyet du har med i sekken.
6. Hent din kjære og finn et bord til dere på den flotte restauranten på toppen, og nyt en luksus-middag. Dere trenger ikke en gang å ha det dårlig med kaloriene etter en slik tur
7. Kyss din kjære og takk for en herlig dag og hyggelig middag mens dere ser ut over Bergen by.
8. Få skyss med Perle eller Bruse ned igjen (veien ned er noe bratt, og etter en lang gå-tur opp og en stor middag, kan det være deilig å benytte seg av kabel-banen for hjemturen. Det er jo også en fin opplevelse!)

Her er bilder fra min tur. Det er ikke super kvalitet på dem, men ikke la det hindre deg fra å legge merke til den fantastiske utsikten. Jeg hadde riktignok ingen kjæreste med, men tenkte en masse på ham

DeGraw i yngre utgave

Haha

Da jeg søkte etter Gavin DeGraw kom jeg over denne. Opptaket ble tatt i en bil, så det er ikke særlig god lyd-kvalitet, men er han ikke søt?

Sommer, sol og eksamensfri

I dag har jeg tilbragt mesteparten av dagen ute på terrassen, på toppen av Alrek. Jeg tok med dyna og mp3-spilleren, og der ble jeg liggende. Jeg skulle nok ha vært litt flinkere med solkremen, for resultatet ble noe rødt og flekkete. Men deilig var det likevel

Eksamen er vel overstått, og sommeren er kommet. Solen skinner og nettene er lyse og lange. Jeg ser frem til de neste to månedene, og er spent på hva jeg vil lære. Jeg føler jeg alltid bruker å lære noe om sommeren. At jeg vokser og modnes. Kanskje litt ironisk, siden jeg går på skole og studerer resten av året – er kanskje da jeg burde føle at jeg lærer mest. Og jeg lærer jo absolutt mye av studiene, men det er som om sommeren tilbyr en annen form for lærdom. Om sommeren har jeg virkelig tid til å samle alle tankene jeg har gjort meg resten av året. Jeg har tid til å lese noen av de mange uleste bøkene på bokhyllen. Jeg har tid til å drømme, tid til å stoppe opp og kjenne på hvordan jeg egentlig har det, tid til å bare være.

Jeg tror nok også at noe av sommeren vil gå med til psykologi-lesning, men nå er det annerledes. Nå ser jeg ikke på bøkene med oppgitthet over alt jeg må kunne for å imponere sensor, nå ser jeg på bøkene med nyskjerrighet og lærelyst, og jeg kan velge ut akkurat de temaene jeg synes er spennende, og de temaene jeg veldig gjerne vil dele med andre. Mye av hva jeg har lært fra å studere psykologi er kunnskap som jeg skulle ønske ble formidlet i den allmenne skolen. Kunnskap som andre enn bare psykologistuderende burde ha kjennskap til. Jeg håper å få formidlet noe av denne lærerike “hverdags-psykologien” gjennom bloggen i løpet av ferien

I løpet av morgendagen forlater jeg min nye yndlingsby, men selv om jeg kommer til å savne Bergen skal det bli godt å komme hjem til søster og mor og alle andre

Nå kjenner jeg at magen min har sterke ønsker om at jeg skal gå å legge mais-kolbene i ovnen og se etter om ikke kyllingen er snart ferdig. Dere får ha en god sommer så lenge, så snakkes vi etter hvert

*Varme og solbrente sommerklemmer*

Velg din sannhet

Jeg skrev et bidrag til bladet “adventungdom” for noen uker tilbake, da temaet for bladet var ærlighet. Sol spurte meg i går hva den handlet om, da bladene hennes har det med å bli borte i posten ;p Jeg poster den her jeg Sol, så kan du lese den. Tror jeg trenger å minne meg selv på hva jeg skrev også

”Jeg skjønner ikke at hun fortalte kjæresten sin at hun har følelser for meg!” Han sitter ved kjøkkenbordet og ser forvirret og oppgitt ut. Han rister på hodet for å understreke hvor lite begeistret han er. ”Skjønner du ikke?” spørr jeg forundret. ”Det tror jeg nok at jeg også ville gjort.” ”Du ville fortalt kjæresten din at du hadde følelser for en annen selv om du planla å ikke forfølge disse følelsene?” ”Vel, ja…” ”Men Serina, hvorfor?!” ”Vel, jeg.. jeg ville følt meg uærlig om jeg ikke hadde delt det.” ”Ville det kommet noe godt ut av du hadde fortalt ham det? Ville han blitt glad? ” ”Ehm, nei, men…” ”Jeg kunne aldri vært i et slikt forhold!” utbryter han.

Det var denne samtalen ved kjøkkenbordet som skulle få meg til å innse hvordan prinsippet om ærlighet kan misbrukes. Hvordan prinsippet om ærlighet kan brukes til å rettferdiggjøre ukjærlige og unødvendige ord og handlinger.

Det ble klart for meg hvordan jeg så mange ganger har brukt begrepet ærlighet som en unnskyldning for min manglende evne til å kontrollere vanskelige følelser. Så mange ganger har jeg kamuflert trangen til å bli forstått, trangen til å ”tømme meg”, ved å kalle den for ”trangen til å være ærlig”. Det synes så mye mindre egoistisk da. Å si ting som sårer, å vise min frustrasjon, å overføre all min uro og bekymring over på andre– det kunne rettferdiggjøres fordi det var ”ekte”. Det var å ikke legge skjul på følelser. Det var å være ærlig.

I denne sammenheng finner jeg det interessant å se på hvordan vi selv er med på å konstruere hva som er sannhet,at vi selv er med på å bestemme hva som er ekte. Å holde tilbake impulsive følelsesutbrudd og tanker er ikke å være uærlig. Det er å være med på å konstruere en god relasjon, konstruere en god sannhet om denne relasjonen. Vi kan forhindre irrasjonelle følelser og destruktive tanker fra å bli virkelighet, forhindre dem fra å bli sannhet, ved å la være å si dem høyt. I det vi sier dem har vi gitt dem liv. De er blitt en del av virkeligheten, og vi kan ikke ta dem tilbake.

Bibelen forteller oss at med Gud så skal godhet og sannhet møte hverandre (salme 85). Godhet og sannhet kan gå hånd i hånd, og de bør gå hånd i hånd. Å være ærlig er ingenting verd om man ikke er kjærlig. Å leve i sannhet og kjærlighet er å leve i frihet. Og å leve i frihet er ikke å være slavebundet av å ”måtte fortelle” alt en sitter inne med. Å leve i frihet er muligheten til å velge det gode, og muligheten til å velge hva som skal være sannheten om de relasjonene man er i.

I’m in love with a fairytale…

Jeg sitter og følger spent med på poengfordelingen i EuroVision. Er ekstra gøy når Norge gjør det så godt ;D Jeg funderer på hvem som er Alexander Rybaks “Fairytale”…

Om to dager har jeg semesterets første eksamen, og neste uke kommer den andre. Det går stort sett i lesing, spising og trening. Trening er et nytt prosjekt jeg er veldig fornøyd med Jeg er vanligvis ikke så flink til det, men når jeg bor sammen med verdens søteste og mest hjelpsomme trenings-instruktør (Eirin that is ) så blir det en lek ;D

Jeg gleder meg en hel masse til ferien. Håper på å få stresse godt ned og bare leve ;D Har satt som prosjekt for sommeren å gjøre research på stress-mestring

Lykke til til alle andre som også måtte ha eksamener og andre krevende oppgaver før den velfortjente ferien kommer. Den kommer snart